Et augustdøgn på Liervatnet

 

Endelig var det klart for tur igjen og denne gang med telt og kano. Ally skulle bli våt under buken igjen.

Med finværet som var meldt for helga, ja så sa det seg selv at jeg var nødt å bruke det til noe fornuftig. Litt over ni lørdag morgen var jeg på vannet ved Lier i Sveio, på vei utover Liervatnet.

Blikk stille og det er også været som er meldt denne helga, lite vind å snakke om. Det er kanovær.

Det er litt rart igjen å sette seg i kanoen etter langtur med packraft i sommer. Tyngdepunktet er langt høyere i Ally enn i packraften og jeg må bruke noen sekunder på å vende meg til nettopp det igjen.

Jeg har pakket kanoen for et døgn på tur og jeg har hele 3 vedsekker med framme som god ballast.

Etter en liten halvtime finner jeg holmen ledig og i titiden er allerede teltet oppe på samme plass som sist her. Det har ikke vært noe bortpå sluken i løpet av overfarten fra Lier, men jeg kan sikkert få tatt noen kast fra campplassen i løpet av dagen.

Det blir ikke mye fisking utover dagen. Jeg sliter nemlig med armen fremdeles og var hos legen sist uke og fikk medisiner mot vondskapen. Padletur sto nok ikke på legens anbefaling og jeg kjenner at det får holde lenge å komme seg tilbake til Lier i morgen formiddag. Å kaste med slukstanga gjør også vondt, og det blir knapt gjort.

Derimot blir det mer avslapping i campingstolen med god bok og god drikke. Det skal gjøres det også på tur synes jeg.

Det er langt stillere i skogen her nå enn hva jeg opplevde i vår sist jeg var her. Fuglelivet har nesten dødd helt ut. En og annen hører jeg, men det er tydelig en helt annen årstid i emning. 

Det blir Dagsrevyen på mobilskjermen, men så er jeg tilbake i boka. Kvelden senker seg virkelig over Liervatnet og det blir enda mer stille i skogen enn det har vært.

Jeg tar kvelden i halv elleve tiden, men har ytterdøra til teltet åpen. Det gir frisk luft gjennom natta som ikke er kald og det går fint å bruke soveposen som dyne, selv sommerposen som er med.

Jeg er tidlig oppe og fyrer morgenbålet i tåka som ligger klamt ned over vannet. Blikk stille er det og det går en time og to før tåka må gi tapt for sola som presser på fra øst.

I titida, nesten som vanlig, ja da starter jeg nedpakkingen av leiren etter ett døgn her på holmen. Boka er utlest og maten er oppspist.

Den siste vedkubben er utbrent da jeg forlater campplassen og glir ut fra holmen og ut på det blikk stille Liervatnet. Det smerter i høyrearmen, men jeg skal klare å komme meg fram til Lier og bilen på under halvtimen.

Det går fint og Ally er på taket i halv tolvtida og kursen kan settes tilbake mot heimen. Et finfint døgn på vakre Liervatnet har det blitt og nok en teltnatt denne sesongen. Jeg tror det var nummer 22 i rekken. Kan jeg klare 25 i år, ja da er jeg meget fornøyd.