Den rørte ikke på en muskel, den lille stålormen som lå på stien foran oss, helt stille. Instinktivt spilte den helt død.
Det er morsomt å komme tett på slike små kryp som stålormen er. Vi fikk noen bilder og så lot vi den være i fred der midt på stien vi gikk i dag.
En orm er den riktignok ikke, stålormen. Faktisk en øgle, en slags firfirsle, men uten synlige bein. Den vi møtte på i dag var ganske så lang og sikkert et voksent eksemplar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.