NRK piipshow!

Direktesending fra fuglebrettet. Og for et flott fuglebrett! Her er det "happy hour" dagen lang. Det er NRK som står bak som vanlig. Artig tidstyv på jobben dette. Anbefales!

Klikk her for å se piipshow.

Gjør det selv

Jeg skal innrømme først som sist. Jeg har mye fiskeutstyr og svært mange sluker i alle former og farger fra mange produsenter.

Mange sluker slites mer eller mindre ut etter hvert, der farger og lakk blir borte. Jeg har mange slike liggende. Godsene fra disse er fine å bruke til å skape sine egne slukmodifikasjoner med.

Jeg har den siste tiden vært på jakt etter sluken oppe til høyre på bildet øverst. Det er siste eksemplar jeg har av denne sluken, nemlig en Seatrout Spoon fra Guidline. Der er den ute av produksjon for lengst har jeg fått vite. Med gamle sluker jeg har liggende har jeg forsøkt å lage noe som ligner på denne virkelig gode ørretfangeren. Den har tross alt gitt meg flere kilosørreter til fjells siste årene.

Med slukgods fra gamle eksemplarer av lillauren- og spesialsluker fra Sølvkroken, samt et par andre så har jeg lakket og limt noe som ligner. Sølvglitter har jeg fått tak i på Trendhuset her i by'n. Salar Sportsfiske har levert øyne. Klar og rød lakk har jeg liggende i fluebinderutstyret mitt. Den svarte lakken som er brukt her er hobbylakk på sprayboks fra Biltema. Et par Aura Flake har også fått en modifisering ser man på bildet.

De modifiserte slukene har fått nye treblekroker.

Ny brun i håven

I går fikk jeg første brunørreten i håven denne sesongen, i dag satset jeg på flere. Et vann litt øst for der jeg bor har ganske grunne forhold og jeg satset på at fisken var våknet her også som i vannet jeg fisket i går.

Til søndag å være var jeg tidlig avgårde. Ikke dumt egentlig for det var den første timen ved vannet at det var kjenning med fisken. Den siste timen, ikke et napp. Litt sur, sørøstlig vind gjorde at jeg fant meg en fin plass i le for det verste. Sola glimret med sitt fravær selv om Yr hadde meldt det motsatte. Likevel fin sommertemperatur, rundt 8 grader da jeg gikk fra bilen.

Det ble en i håven i dag og en nesten. Den i håven var 4-5 hekto stor, den jeg mistet, selvsagt større. Den slo seg av like før håvkanten. Kanskje 6-7 hekto?

Ørreten som gikk i håven tok den svarte lillauren på bildet. 12g i størrelse og alltid med i slukskrinet. Svart sluk er aldri dumt å prøve i kaldt vann. Hadde napp og fisk på møresilda i dag også, men det var lillauren som gav fangsten

På vei hjem ble det stopp på en god plass for sjøørretfiske. Der ble det flere kjenninger og en liten rakker i håven. Den var langt under minstemålet og fikk svømme ut i det flytende element igjen.

Første brunørreten!

Et av vårtegnene man venter på etter vinteren er å få første brunørreten. Jeg har hørt og lest rundt om at den har vært tatt både på sluk og flue allerede i mitt distrikt, men i morges var det min tur, endelig.

I fjor tok jeg den første brune på fluestanga 8. april med tele fremdeles i myra. I år en måned tidligere, men denne gang på sluk. Skal man være korrekt så tok jeg vel de første brune i fjor på isen riktignok, men det teller vel kanskje ikke helt i denne sammenhengen. Det er med stang de skal tas.

Det ble faktisk to i håven i morges i et vann ikke langt unna. Den første et lite slips, mens den andre på rundt 6 hekto som jeg anslo den til i håven. Fin i formen. Det var en sliten møresild i 10g fiskene tok på og jeg hadde flere kjenninger i tillegg på denne. Også et par som satt på noen sekunder og slo seg av. Hadde også noen napp på Atomsilda i gul og rød som jeg har hatt hell med på vårparten.

Møresilda i denne størrelsen er fin i vann med stingsild. Jeg fisket sluken sakte og ga den små rykninger inni mellom på vei inn. Det er fremdeles kjølig i vannet, men mildværet som har feid over distriktet her siste tiden sørger nok for en sakte temperaturstigning og først i de grunne vannene. Neste mål nå er å ta en brun på fluestanga.

Finnmarksløpet

På lørdag starter årets Finnmarksløp! Europas lengste sledehundløp. 100 mil er distansen kjørerne og hunder i lengste klasse skal gjennom. Begrenset klasse kjører halve distansen.

Løpet har vært arrangert årlig siden 1981. Legendariske hundekjørere og vinnere av Finnmarksløpet flere ganger som bør nevnes, er Sven Engholm, Roger Dahl og Harald Tunheim. Årets løp vises på NRK med sendinger hver kveld gjennom hele løpsperioden.

Jeg har aldri blitt bitt av basillen med hundekjøring, heldigvis kanskje, men har vært så heldig å få bli med på treningstur med Sven Engholm en gang og prøve å kjøre et spann hos Roger Dahl for mange, mange år siden (øverste og nederste bilde her). Bildet i midten i innlegget her er fra omstarten i Sorrisniva på Altaelva i 1991 og viser Harald Tunheim. Det er alltid spennende å følge med på dette løpet hvert år og trivelig å se kjentfolk fra tida i Finnmark.

Oppover Altaelva med et spann fra Roger Dahl i 1990

3 kanoperler på Haugalandet

Våren er i anmarsj, i hvert fall på kalenderen, og om ikke så mange ukene er det igjen klart for å ta fram kanoen, min kjære Ally, og ta de første padletakene for sesongen. Det ser jeg virkelig fram til.

Fra Vigdarvatnet

Jeg har de siste to årene gjort meg litt kjent med noen fine friluftsområder her på Haugalandet og vil trekke fram et par fine vann for kanopadling, eller kajakk hvis du har. Disse er lett tilgjengelige og fine for dagsturer bor du på Haugalandet. I disse områdene finnes også fine plasser for teltovernatting ønsker man det.

Storavatnet i Tysvær

Storavatnet er et av flere vann med samme navn i Tysvær, men dette er et av de største og ligger ved Sandbekken. Her i sørenden, ved det kommunale friluftsområdet, er det fint tilrettelagt for kajakk- og kanopadling ved leirskolen som ligger her. Bedre plass for å sette kano på vannet finnes ikke i distriktet tror jeg. Enklest atkomst fra Haugesund er via Aksdal. Her tas E39 sørover. Ta av til Førland og følg skiltingen til Sagbakken, følg veien videre til avkjørsel Sandbekken. Det er godt skiltet.

Ved Sandbekken leirskole

Storavatnet strekker seg fra Sandbekken og mer enn 5 kilometer nordøstover, helt opp mot Svinali i nordenden. I vannet er det ørret og røye å fiske på. Man kan være heldig å dra kilosfisk her vet jeg. Det går også laks opp elva fra Romsalandsvågen i nordøst.

Nær utoset i Storavatnet

Det er i den nordlige delen av vannet man kjenner mest på villmarksfølelsen. Her er det ikke hyttebebyggelse å se fra vannet, som lenger sør i Storavatnet. I nordenden ligger et par øyer og holmer som er fine å ta en tur i land på for en rast.

Liervatnet i Sveio

Dette er det nest største vannet i Sveio og ligger mellom Førde og Ålfjorden. Fra Haugesund kjører man enklest til Førde på E39 og tar av mot Erve. Etter et par små kilometer tar man til høyre til Lier. Her kan man kjøre helt ned til vannet for enkelt å sjøsette kanoen.

Nordøst i vannet

Merk at det er et oppdrettsanlegg i vannet i nordenden. Kanoen eller kajakken må være hundre prosent tørr eller desinfisert før den brukes i vannet. Også annet utstyr må være rent. Dette for å hindre smitte til fisken i mærene. Det er laksesmolt som produseres her.

Laks på 1,1 kilo fra Liervatnet

Halvkilos ørret på sluken i Liervatnet

Det er godt fiske i vannet. Både ørret, røye og laks er mulig å ta på stang. Laksen er visstnok rømt fra oppdrettsanlegget og har fin kvalitet. Den biter lett. Fiskekort kjøpes enkelt på bensinstasjonen på Haukås. Et dagskort koster 30 kroner.

Mot øst i Liervatnet

Ved Lier nord i vannet

Det er en flott tur å padle rundt Liervatnet og det er kun ved Lier i nordenden det er bebyggelse. Ellers rundt vannet er det ganske vilt. Terrenget som omkranser vannet er vanskelig å ta seg frem i da det er svært kupert og tettvokst med kratt og skog. Det er ikke mange stier rundt vannet. Det eneste minuset synes jeg, bortsett fra smoltanlegget, er den sjenerende kraftlinjen som krysser vannet. Ellers er det virkelig fint her.

 Teltleir ved Liervatnet

I vestenden er det noen øyer og holmer som er fine å besøke. Her i dette området er det også mulig å finne leirplass for natta hvis man ønsker det. På den største holmen i Liervatnet beiter noen geiter som er hyggelige å prate med.

Vigdarvatnet i Sveio

Dette er faktisk en av de største innsjøene i Hordaland og her finnes fine muligheter for padling, fisking og friluftsliv. Dette store vannet ligger sentralt i Sveio kommune og det er flere startsteder for fine turer her. Det mest åpenbare startstedet er i nordvest der fylkesveien krysser over vannet. Her er det rasteplass og tilrettelagt for utsett av båter.

Rett etter start fra Lindøy

Nesten helt sørvest i vannet er det også en fin mulighet å starte padleturen fra, nemlig ved Lindøy rett sør for Vigdarheim. Her går veien helt ned til vannet og gjør det svært enkelt å sjøsette kanoen. Det er også andre steder å starte kanoturen fra rundt vannet, men de to nevnt her er de mest tilgjengelige.

Sør på Skorpeneset

Det er rundt Apelandsneset og spesielt vest og sør på dette store neset som kanskje er de områdene som gir sterkest villmarksfølelse i Vigdarvannet. Rundt Skorpeneset her finnes fine plasser å campe. En tur helt sør i vannet, faktisk inn i Haugesund kommune, der elva fra Stakkestadvatnet kommer inn, kan gi spennende padleopplevelser. Her kan man faktisk forsøke å padle litt opp i denne elva når det er god vannføring. Her er det riktignok noen hytter, men ikke veldig folksomt.

Litt opp i Stakkestadelva

Å fiske på Vigdarvatnet kan gi fin fangst. Det er både ørret og røye i vannet. Ørreten er blitt bedre i kvalitet de siste årene etter en del oppfisking av røya som har hjulpet på. Opp fra Ålfjorden går det laks i Fjonelva og opp i Vigdarvatnet. Det er faktisk tatt laks på stang fra kano i vannet!

Fin ørret er på i Vigdarvatnet

Ingenting å si på kvaliteten på denne fisken

Fiskekort for vannet kan man kjøpe via mobiltelefon og sms. Det er oppslag om dette på startstedene som er nevnt ovenfor. Det er Vigdar Grunneigarlag som selger fiskekort for vassdraget.

PS! De fleste av mine turer på vakre Vigdarvatnet finner du her på bloggen!

Ha en fin padletur!

Første vårdag

Men, noen våryr ørret på kroken ble det ikke. Jeg så fisken, men mitt rikholdige isenkram viste de ingen interesse for.

Tok kaffen ved siden av noen hasselbusker (bilde øverst), mener jeg det var, som sto med greinene fulle av rakler. I raklene sitter hannblomstene og de røde, små skuddene er hunnblomstene. Hasseltreet er nemlig såkalt sambo.

Jeg var tidlig innover i dag for å kunne fiske på stigende flo, men det hjalp altså ikke. På hjemveien var jeg innom en ny plass jeg aldri har vært før. Der hadde jeg sola i mot, men også vinden. Solvarmen hjalp ikke stort da. Vinden var nemlig kjølig nok i dag den.