lørdag 7. mars 2015

Turblogger vs fiskeblogger


I dag var det fiskebloggeren som dro det lengste strået, eller rettere sagt; både størst og mest fisk.

Møtte Dan Andre ute på fisketur i dag og vi fant etterhvert også Tor på plass på en av hotspotene ved Skjoldafjorden. I trivelig selskap ble det fisk på alle sammen, men fiskebloggeren Dan Andre dro i land de fleste og det var hverken på flue eller sluk!

 Fisk på hos Dan Andre

 Rundt kiloen?

900g vinterslank sjøørret på Dan Andre

Tor svingte kun fluestanga i dag og dro også inn fisk. Undertegnede ble heller ikke fiskeløs, men ingen kjempestore å skryte av. All fisk ble satt tilbake i dag, bortsett fra en som hadde slukt kroken dypt og dermed blødde litt mye. Det skjer av og til. Den ble med hjem.

Fornøyd turblogger (Foto: Dan Andre Aarsvold)

Stille i le for sønnavinden i dag


Tor og Dan Andre på hotspoten i Skjoldafjorden

Tor sverget til fluestanga i dag i regnværet

Takk for turen og hyggelig selskap i dag, karer! I morgen forsøker jeg i ferskvann er planen.

torsdag 5. mars 2015

Snart klar for vårørreten


Våren er i anmarsj og meteorologene bekrefter det. Det betyr at det snart er tid for å finne fram utstyret for ferskvannsfisket igjen. Det er ingenting som slår nettopp jakten på brunørreten synes jeg.

Jeg har aldri tatt noen kjempeørreter, men bikker jeg kilosgrensa er jeg mer enn fornøyd. Til helga blir det trolig første tur denne sesongen etter ørreten i ferskvann. I fjor tok jeg første allerede 8. mars. Slår jeg den i år?


Kanosesongen er med våren også i anmarsj. Kilosørreten øverst ble tatt fra kano på jomfruturen i 2012. For en fantastisk tur det var! I fjor ble første kanotur tatt siste helg i mars. Det gjør ingenting om det blir like tidlig i år. Med slikt vær som jeg opplevde den helga i fjor så er Ally fort på vannet igjen:


søndag 1. mars 2015

Trivelig fiskermøte i Skjoldafjorden


Med den vinden som blåste fra sør-sørøst i dag var det best å finne seg ei vik i le for det verste. Jeg valgte meg ett av alternativene jeg har da i Skjoldafjorden i morges. Ingen dum plass det for etterhvert så ble det fangst der.

 Den minste i dag, knappe 4 hekto

 En slank halvkilos som i mai nok passerer 7-8 hekto vil jeg tro


Ikke nok med at det ble fangst, det ble også et trivelig møte med to andre ivrige sportsfiskere, nemlig Tor og Jarle. Likesinnede er alltid hyggelig å treffe ute på tur. Tips og råd om fiskeutstyr, fiskeplasser og annet om denne hobbyen ble delt mellom oss petri brødre. Veldig hyggelige karer!

Tor med en på kanskje 6 hekto?


Et par små hyggelige timer sammen ble det i regnværet, som også etterhvert meldte seg på. Da jeg pakket sammen midt på dagen hadde jeg passert et tosifret antall sjøørreter i vekter fra knappe 4 hekto til hele 9 denne gang. 10 gram møresild i gull og rødt, litt slitt, gav flest i dag. Det er moro å endelig oppleve et godt fiskebett igjen. Den største ble med hjem til mor.

I greit le for været i vika her

Undertegnede med den siste og største (Foto: Jarle Munthe)

9 hektos middagsørret

Nå livnar det i lundar, denne første vårdagen. I hvert fall på kalenderen. Det var ganske mildt i morges. 7 grader da jeg gikk fra bilen litt over 9. Holder det seg like mildt gjennom uka så blir det kanskje å prøve etter ørreten i ferskvann neste helg? Den beit tidlig i fjor! Vi får se hva det blir til.

fredag 27. februar 2015

Piilola trail


Eller Piilolastien, som den heter på norsk, om du vil. Jeg fulgte denne stien en strekning sist sommer da jeg besøkte Øvre Pasvik nasjonalpark i Finnmark. Tanken slo meg at det kunne vært artig å tatt hele en gang.


Stien er en godt merket rute, en merket sti, som krysser den norsk-finske grensa ved den såkalte "Piilolaporten". På norsk side er den merket mot Sortbrysttjern via Ellenvatnet og Ellenkoia.


På finsk side strekker den merkede stien seg langt flere kilometer mot sørvest til veien som fortsetter til Nellim, sør for Enaresjøen. På denne siden av grensen befinner man seg også i de sørlige delene av det legendariske ødemarksområdet Vätsäri.

På norsk side er stien merket med små, lyseblå bordbiter festet i trærne. På finsk side med blå stokker slått ned i bakken. Tydelig merking altså.

Merkingen av stien på norsk side

Piilolastien merket på finsk side

Foruten Ellenkoia ved Ellenvatnet er det to andre koier som fritt kan benyttes langs stien. Piilolaporten/Piilolakoia på norsk side av grensen, noen hundre meter fra grensegjerdet inneholder både gassbluss, vedovn og fire køyer. Fin koiestandard.

Piilolakoia


Ved Nammijärvi i Finland, ligger Piilola Autiotupa, som den er markert som på det finske kartverket i 1:50000. Autiotupa betyr "ødekoie". Det finske kartverket er virkelig detaljert, men utgaven jeg kjøpte og brukte sist sommer er ikke oppdatert med denne stien. Heller ikke på det norske kartverket fra Nordeca, som bygger på Statens kartverk, er stien merket.

Piilola Autiotupa ved Nammijärvi


På norsk side er det langs stien flere poster, som en slags natursti, med informasjonsbokser om natur, kultur og dyr som er å finne i Øvre Pasvik. Artig innslag og god informasjon. Rimelig diskret plassert langs stien også.

Informasjonsbokser på norsk side


Over noen myrpartier på norsk side er det lagt ut klopper for å spare terrenget for slitasje. Dette er gjort med stort hell og er ingen tilrettelegging jeg har noe i mot i denne sammenheng.


Strekningen jeg gikk mellom Piilola og Ellenvatnet er lite krevende. Et behagelig terreng å ferdes i uten bratte motbakker å snakke om. Noen myrpartier er det som nok er fuktige til tider. Her noen flere glimt fra min strekning av stien:

 Piilolaporten i grensegjerdet

 Piilolaporten sett fra norsk side, sørover langs grensegjerdet

Info om Piilolaporten (klikk på bildet for lesbar versjon)

 Skilting på finsk side mot Nellim og Sortbrysttjern

Et par kilometer igjen til norskegrensen

Så får jeg se da, om jeg får tatt hele stien ved anledning. Vil du lese om resten av turen min i Øvre Pasvik sist sommer klikker du her.

lørdag 21. februar 2015

Sørlandstur


Noen februardager i vinterferien ble tilbrakt på Sørlandet. Med plussgrader og muligheter for sjøørret så er ikke det feil plass å være.

Det var riktignok ikke mange gradene over null, men ok fiskevær. Kontakt med sjøørreten allerede første dag.

Nesten halvkiloen denne

Knappe halvkilos fra Jåsund

Det ble tur både til Mandal (fra Sponga og utover mot Banken) og mot Spangereidområdet etter sjøørreten, men kun et par opp til halvkiloen her.

Fra Snigsfjorden

Middagsørreten tok like nedenfor hytta

Ingen store å skryte av altså, men bedre uttelling på denne turen enn de foregående ned til sommerhytta. Den største, på vel 7 hekto, ble middag. Den tok rett nedenfor hytta.

Blir trolig tur nedover igjen i påsken.

søndag 15. februar 2015

Flott tur i hyggelig selskap


I litt bedre form i dag enn i går tok jeg beina fatt et par små kilometer for å nå en av de gode hotspotene i Skjoldafjorden.

Sola bikket horisonten i sørøst i det jeg passerte Grindevatnet på vei utover langs den merkede løypa utover Grindeneset. Finfint vær, men en bris fra sørøst virket kjølende.


I Grindefjorden og innover mot Våg lå det is fra nattas frostperiode. Øst for Grindeneset isfritt. Her hadde tydeligvis brisen brutt opp det tynne islaget i løpet av morgentimene.

 Utover Grindeneset


Etter en times resultatløst fiske så dukket John Hallgeir og Kai opp på fiskeplassen. Trivelige karer, men det gode humøret på disse karene til tross så hjalp det ikke mye på fiskelykken.

 Vinden hadde brutt opp det tynne islaget på fjorden

Trivelige karer jeg møtte på Grindeneset

 Kai har funnet åpent vann i Grindefjorden


Utpå ettermiddagen gav jeg opp, da var resultatlista kun en liten en på John Hallgeir og en god bunt sjøgress på Kai. Ikke nok verken til fiskemiddag eller vegetarmiddag noen av delene. Null og nada på meg.

Til uka setter jeg kursen sørover en snartur. Den sjøørreten må vel være mer lettlurt på Sørlandet satser jeg på.

lørdag 14. februar 2015

Luftetur


Et par små timers fiske ble det i formiddag, men ingen fangst. Det virket ganske dødt på de to plassene jeg forsøkte.

Det ble ingen lang fisketur i dag altså. Noe redusert etter noen dager i feber så holdt det de timene jeg var ute. Ikke helt i slag ennå, men på bedringens vei. Ny tur i morgen og litt lenger. Det går i riktig retning.