Forberedelser m.m.

Det er nok å gjøre om dagen. Hektisk på jobb og en saftig bunke prøver som skal rettes og ny prøve forberedes. Det gjør seg ikke sjøl.

Som om ikke det er nok så røyk harddisken på den ene pc'n her om dagen. Da får man i trynet at man ikke har god nok rutine på å ta backup. Heldigvis ser det lyst ut, i allefall var karen på PC-verkstedet positiv på telefonen i dag. Det meste kan reddes mente han. Det er endel turbilder som da berges selv om det koster noen grunker.

Ellers så er service på bilen bestilt. Tar ingen sjanser når flere tusen kilometer skal tilbakelegges i løpet av sommeren. Da er det greit å kunne stole på at bilen er tipp-topp når jeg starter. I tillegg er endel fotoutstyr på vei i posten. Bl.a. flere batterier til speilreflekskameraet samt et nytt kompaktkamera med ok optisk zoom. Jeg orker ikke bære på store brennvidder til speilrefleksen.

Skulle det mot formodning skjære seg underveis i sommer med det som er planlagt så er det greit å ha alternative turområder klare. Jeg pakker derfor med ekstra kartverk som jeg har liggende klare i bilen. Ellers får jeg kjøpe inn lokalt der jeg måtte havne.

Nå er det aller meste av turutstyret også klart. Bare småtterier når det gjelder fiskeutstyret som gjenstår. Vil ha dobbelt av alt der + ekstra av det meste.

Turmessig framover mot juni nå så blir det tur til helga, fredag til søndag med valgfag friluftsliv jeg underviser. "Eksamensturen" som vi kaller det. Den går til Olalitraktene i Etnefjellene. Telt og lavvoliv. Det blir artig. Rapport kommer her på bloggen søndag kveld.

Kristihimmelfartshelga blir det langhelg på meg. Blir været ok antar jeg det blir siste fjelltur i Etnefjellene før jeg reiser nordover. Pinsen som kommer helga etter bruker jeg nok trolig til de siste forberedelsene og organisering. Bilen skal tross alt pakkes for 8 uker på veien. Ally skal også ha plass der.

Jeg krysser fingrene for at de siste ukene nå går som planlagt og at ingenting uventet skulle dukke opp å forkludre alt. Reisefeberen er stigende.

Sør i Etnefjellene

Etnefjellene har jeg som regel tatt meg inn i fra nordsiden. Nå var det dags for en sørlig inngang, fra Boknafjordsiden.

Jeg hadde fått tips om noen vann sør i Etnefjellene en gang og nå passet det fint å ta turen opp dit og kikke. 17. mai-feiring i by'n fikk bare være. Hva er vel ikke bedre enn å feire nasjonaldagen i fjellet?

 Tilbakeblikk før jeg tar innover dalen

Første gang jeg er så langt oppe i denne dalen. Bilen parkert og så er det bare å legge i vei innover stien. Den er ikke T-merket, men tydelig nok innover dalen. Lett å følge.

Siste døgns regnvær hadde gjort det litt glatt her og der og oppover flyene var jeg litt forsiktig med hvor jeg plasserte beina. Det er fin trim for kroppen det her og ta seg oppover i høyden med sekk på ryggen. Ikke så veldig tung i grunnen. Rundt 18 kilo tenker jeg. Litt komfort skal man ha i leir.

 Tilbakeblikk

Etter et par kilometer tar jeg en pause ved en gammel støl her inne. Sola presser seg også litt fram her og varmer godt. Kanskje kommer væromslaget som er meldt? Fra stølen kan jeg se oppover hvor ferden videre skal gå. Stiløst terreng der oppe og jeg må tråkke egne spor, selv om hjortetråkkene er til hjelp her og der. Dette er hjorteland.

 Opp der skal jeg

Jeg bruker mine timer opp til vannet som er målet for dagen. I 6-700 meters høyde er isen gått for lengst, men i nordhellingene ligger ennå mange, tunge snøfonner. Det er kaldt vann. Kanskje ikke mer enn 5-6 grader? Leirplassen finner jeg på et nes, flaks egentlig for det er ingen selvfølge å finne plant underlag her. Tuete og mye stein. Underlaget under teltet er vel ikke det planeste jeg har registrert, men det oppblåsbare underlaget tar unna det verste. Jeg sov rimelig greit.

 Inn i den hemmelige dalen

Tåka lå tung på morgenen på nasjonaldagen

Noen storørret var det ikke å stifte bekjentskap med i vannet jeg var tipset om. Fem-seks små derimot var på slukene jeg presenterte. Den største kanskje 4 hekto, tynn pinne. Jeg lot alle gå.

 Fin fiskeplass rett ved leiren

 De kjemper tappert

Den største og tynneste

Utpå ettermiddagen på nasjonaldagen så marsjerte jeg nesten hundre høydemeter lenger ned til et mindre vann. Litt mer i le for gråværet som kom utover ettermidddagen. Litt vind også fra sørvest. Et par regndråper kjente jeg også da jeg satte opp teltet på et smalt nes ute i vannet. Fin fiskeplass.

 Prøver spinneren i en kulp

 Det er snøsmelting høyere oppe

Fin teltplass

Også her glimret storfisken med sitt fravær. Typisk overbefolket med både røye og ørret. Tynne pinner var bortpå sluken nesten hele tiden. Jeg heiv på land de jeg fikk. Revemat.

 Klokka litt over 23 på 17. mai

Sola vekket meg i åttetiden 18. mai. Den kjennes godt når den steiker på teltduken og det var bare å hive seg ut. Avgårde nedover utpå tidlig formiddag.

 En liten rakker kikker på meg da jeg krysser en myr

I et tjønn tok jeg de siste kastene med stanga for denne helga. En pen ørret var snart på og kjempet tappert i fem sekunder. Den vant. Det skal den ha. Og stor var den. Det er helt sikkert. Nå vet jeg hvor de bor, de store.

Nede i den bratteste skogslia jeg har trasket nedover noen gang tror jeg, hører jeg plutselig en kar som hilser. Og jammen har ikke vi truffet hverandre før også. På Hardangervidda. Verden er liten. Langt oppe i urskogen, i en bortgjemt dal, utenfor sti og tråkk går man på en annen fjellkar. Trivelig møte. Takk for praten.

4-500 hundre høydemeter nedover i bratte lier kjennes godt i beina nede på veien ved bilen. Varmen er trykkende nede i dalen her. Jeg kan ikke komme fort nok til en bensinstasjon og til en avkjølende solo. Du, hvor den var deilig!

Til fjells igjen til helga. Da med 30 ungdommer og valgfag friluftsliv. Det blir trivelig det også. Til Olalia.

Nedtelling

Nedtellingen er startet! Om en måned settes kursen nordover, hvis jeg har alt klart innen da. 14. juni er nemlig datoen jeg har på papiret for avreise til Finnmark og Nord-Finland.

Nå er det skikkelig utforbakke mot sommer og fri. Planene som i vinter ble lagt for sommeren er fremdeles gjeldene i det store og hele. Nå gjenstår egentlig bare de siste innkjøpene og forberedelsene. Det aller meste av utstyret jeg vil ha med meg er anskaffet. Strengt tatt ikke så mye nytt egentlig. Litt oppjusteringer stort sett. Bl.a. er store doser myggmidler handlet inn.

Kjører nordover med bilen pakket for 8 uker på Nordkalotten. Bilen vil fungere som base mellom turene der nord. Vil kjøre svenskekysten nordover og så gjennom Nord-Finland til Kirkenes og Pasvik hvor første turen er planlagt. En rolig start i kano på Ellenvannet og turer i området i nasjonalparken der.

Hvor lenge og hvor lang hver tur der nord blir tar jeg der og da. Jeg må være på jobb igjen i august og har derfor litt slingsringsmonn. Spikrer ingen datoer, men jeg trenger noen dager på å komme meg sørover igjen. Så i løpet av uke 32 må jeg vende blikket sørover.

Jeg håper jo inderlig at jeg får fine opplevelser i de områdene jeg vil besøke. Håpet er jo også å ta like pen fisk som bildet øverst her viser og kanskje enda større. Mulighetene bør jo være til stede for nettopp det på Nordkalotten.

Før avreise så håper jeg å få gjennomført noen flere fjellturer i nærfjellene mine her sør. Trolig allerede til helga. Krysser fingrene for fint tur- og fiskevær framover.

Skikkelig bomtur

Jeg kunne nesten garantere fangst i kveld da jeg og Bjørn tok turen til et av fiskevannene jeg har tatt pen ørret denne våren.

De saftige vakene jeg hadde fortalt om herfra tidligere uteble totalt denne kvelden. Kun noe småtterier viste seg i overflaten. Det ble nesten litt flaut for undertegnede etter hvert. Jeg hadde jo nesten lovet ørretbonanza.

Valgets kvaler

Den kalde brisen fra nord som feide over vannet må nok ta litt av skylda for utblitt fangst i kveld. Det var minimal aktivitet for en fluefisker å fiske på. Synd, men nå vet jo Bjørn om vannet og kan gripe sjansen igjen når forholdene bedrer seg. Det ER pen fisk der. Garantert!

Ettermiddagstur

Etter en fangstløs morgentur måtte det bli en ettermiddagstur som plaster på såret. Et vann litt øst for der jeg bor tok jeg derfor turen til etter middag i dag.

Vannet her inneholder pen ørret vet jeg. Åtte hekto er rekorden min her, men jeg har hørt om langt større. I ettermiddag ble det fast fisk på første kastet. Ingen stor å snakke om. To hekto kanskje.

I løpet av halvannen time ble det oppsummert fem ørreter i håven. De to største bikket vel halvkiloen akkurat tenker jeg. God kondisjon på fisken er det her og de kjemper godt. Det var en blank holografisk 10g møresild med blå rygg som ble best mottatt i dette vannet i ettermiddag.

God kondisjon på ørreten i dette vannet

Krysser fingrene for finvær til helga. Da bærer det til fjells igjen antar jeg. 17.-maitoget står jeg over. Fjellørreten frister langt mer.

Før frokost

Jeg var sikker på fangst i morges, forholdene lå til rette for det. Etter et par timer så gav jeg til slutt opp. Det ville seg ikke i dette vannet i dag.

Alt stemte nemlig for godt fiskebett, mente jeg da jeg kikket ut vinduet grytidlig i dag morges. En regnskyll hadde hamret løs i løpet av natta noe som kan trigge til godt bett. Noen dråper også i lufta da jeg var på plass ved gromvannet, men neida. Svært lite aktivitet bortsett fra en pen ørret som slo seg av sluken en meter over vannflaten, få meter utenfor der jeg sto. Ellers lite kjenning med fisken. Ørreten i dette vannet er i fin kondisjon, men i morges ville ingen kikke oppi håven min. Var hjemme til frokost.

Fine forhold

Stille, grått vær

Selv ikke denne modifiserte spinneren gav fangst

Tidlig avgårde med Ally

Det beste fiskebettet er ofte tidlig på morgenen når det er finvær. Det gjaldt i dag også. Det var i løpet av de to første timene ørreten var interessert. Seinere ble det langt mellom kjenningene.

Disen lå mykt over vannflaten da jeg sjøsatte Ally i et vann nord for Haugesund i morges. Jeg har vært her før og har meg gjerne en kanotur her hvert år i mai. I vannet går det pen ørret og den største jeg har tatt her er på over kiloen fra kano.

Det gikk en liten halvtime før det var liv bak kanoen. En fin kubbe av en ørret var gått på møresilda og gav en fin fight da den oppdaget kanoen. Før det var den nemlig rimelig spak, men da den så kanoen var den i lufta med en gang og forsøkte å slå seg av. Fin kondisjon og brei over ryggen kunne jeg konstatere da den endelig var i håven. Den fikk svømme tilbake igjen etter foto.

Ally på land

Det er god kondisjon på fisken i vannet her

Det skal ikke være lett å få et godt bilde av de

Etter en runde på vannet med to stenger ute tok jeg frokosten på land. En times fiske fra land gav to pene ørreter. En 6 hektos kubbe kjempet godt inntil jeg fikk den til lands og befridd den for møresilda. Et kvarter etterpå gikk en større på, rundt 8 hekto.

Omtrent 8 hekto var denne

Mistet også et par stykker og tok inn et par små i dag. Alle svømmer fremdeles rundt ute i vannet til neste gang. All fisk i dag tok 10g møresild i gull holografisk med rød rygg. Den har virkelig vist seg giftig i vår. Benytter enkeltkrok på den.