Til Kollesundhula i packraften

 

Turen i dag gikk ut på et nesten blankstille Vigdarvatn i Sveio i et vær som kom litt brått på.

Planen i dag var egentlig en tur til sjøen etter saltvannsfisk, men så ombestemte meteorologene seg tydeligvis og meldte nesten vindstille og pent vær denne søndagen midt i september. Da ble det enda en båttur denne helga. Det er aldri feil det.

Jeg siger utover vannet litt over klokka 10 og følger bredden langs Lindøy til jeg glir østover mellom "Japan" og Lindøy. Målet er nesten til Fjon i dag.

I det jeg passerer østenden av "Japan" så hiver jeg en sluk ut bak båten, en 18 grams møreungen i sølv, med røde prikker. Den har tatt kilosørret her i vannet tidligere. Den er litt tung til den lille teleskopstanga, men det går fint å dorge med den.

I det jeg nærmer meg Sildatønnholmen så merker jeg at jeg sitter litt lavt i båten. Inne i Stutatrævika er jeg i land og jammen er ikke puta helt flat, uten luft. Jeg blåser den opp og holder den under vann, men jeg ser ingen luftlekkasje. Trolig var ikke ventilen helt skrudd igjen.

Det er kort vei til Kollesundet herfra og jeg er snart på vei dit og nå har jeg en grønn møresild i 10 gram bak båten. Det har kun vært et par napp på vei hit siden jeg la i vei i formiddag.

Snart ser jeg hula i Kollesundet. Dette er vel å regne som en av severdighetene her på Vigdarvatnet. 

Jeg har vært her tidligere både med kano og i packraft. Likevel er det like artig hver gang å ta turen inn. I dag er det skikkelig høy vannstand også og jeg når litt lenger inn enn sist.

Et tilsvarende bilde som jeg tar inni i hula kom på trykk i magasinet Jakt & Fiske i vår, så litt blest har jeg klart å skape om denne lille geologiske severdigheten her.

Etter besøket i hula fortsetter jeg østover og noen hundre meter fra utoset så får jeg en hyggelig prat med to karer i kano. Ellers er det ikke mange å se på vannet i dag.

Gjennom Kollesundet igjen på vei vestover så er det fisk på sluken der bak, men den faller fort av. Ingen kilosfisk i allefall. 

Jeg har litt hjelp i en svak bris fra sørøst gjennom Kollesundet og litt vestover vannet, men så stilner det og etter hvert så kommer brisen i fra sørvest, skrått forfra. Jeg begynner å kjenne litt vondter i  høyrearmen og skuldra. Fram og tilbake til Fjon fra Lindøy utgjør en mils vei.

I det jeg siger inn langs "Japan" i totiden så sneller jeg opp sluken som har fisket bak båten nesten siden Fjon. Det var ikke mange napp på overfarten.

Ingen fisk i håven på denne turen, men likevel en finfin tur på vakre Vigdarvatnet, den 22. turen med packraften dette året. Hva slags tur det blir neste helg får nesten været avgjøre.