Hardangervidda 1995

Noen gamle bilder fra forrige årtusen igjen er tatt fram. Fra juli 1995. Jeg og en kompis bestemte oss for å krysse Hardangervidda fra Mogen til Lofthus. Det ble en fin tur, men i varierende vær.

Vi tok Haukeliekspressen fra Haugesund til Åmot. Derfra videre med lokalbussen til Rjukan hvor vi hoppet av på Skinnarbu. Fjellvåken var full og ekstrabåt ble satt inn og ble vår redning. Ryggsekkene ble med ombord på Fjellvåken. En halvtime etter at Fjellvåken var lagt avgårde kom vår båt. Den gjorde langt større hastighet enn rutebåten og vi var framme på Mogen en liten time før. Da fikk vi gjort unna fiskekortkjøp og tatt en kikk før Fjellvåken ankom med ryggsekkene. De altfor tunge ryggsekkene ble lempet på ryggen og vi la ivei oppover forbi Argehovd og langs nedre Kvenna.

 Utsikt sørover mot Kvenna og Sandhøl på vei opp mot Mjågevatn

Vi hadde et tredagers fiskekort for Austre Vollane, dvs. området som inkluderer Mjågevatn, Skardvatn og Grunntjønn nordvest av Mogen (i dag er dette området innlemmet i SAMS). Etter første natt ved Kvenna, før nasjonalparkgrensa, bar det inn i nasjonalparken. Ved Sandhylstøylen tok vi av stien og tok oss opp over tregrensa så vi kom opp i høyden. Dette istedet for å følge stien opp langs Skvetta til Mjågevatn. Vi kom opp i fjelltrekken og slapp unna myggen som var plagsom nede i bjørkebeltet. I sørenden av Mjågevatn tok vi andre campen og fisket her uten resultat.

 Langs Mjågevatn

Neste camp ble ved Grunntjønn hvor tanken var å fiske et døgn og to. Ingen kjenning med fisk her gjorde at vi pakket sammen etter en natt og vandret videre. Fra Grunntjønn fulgte vi Elsjåbekken nordover til vi traff T-stien. Herfra ble det skikkelig gråvær og regn hele veien til Sandhaug. To netter tok vi på Sandhaug for å tørke.

Eskerlandskapet ved Sørfjordingsrindane

Tørr i tøyet og med tørt utstyr la vi i vei videre vestover, men om Besso turisthytte for en kikk innom der. Vaffler og kaffe. Videre langs Nordmannslågen, forbi Heisantjørna og opp i Sørfjordingsrindane og det fascinerende morenelandskapet der (eskere). Teltet ble plassert like ved stidelet sørøst av Store Grananutane. Natta ble kald og et snøfall(!) vekket oss da teltduken la seg over oss på natta pga. snøen som tynget. Litt spesielt å oppleve 17. juli. Snøen smeltet fort og turen videre gikk i fint vær via Hadlaskar hvor vi tok lunsj og så videre til Viersdalen hvor neste camp ble satt.

Snart på Hadlaskar med Hårteigen i vest

Tanken var å klatre opp på Hårteigen, men tåka lå tett da vi sto ved foten av denne fjellklossen. Vi lot det være. Videre via Torehytten for lunsj der og prat med hyttevakt og andre vandrere. Camp for natta ble satt opp halvannen kilometer vest for Torehytten like ved stien.

I strålende vær la vi dagen etter ut på turens lengste etappe. Etter så mange dager på tur var vi i god turform, sekkene var blitt noen kilo lettere og kroppene fungerte langt bedre enn i starten. Vi langet ut i finværet.

Vi fulgte T-stien vestover forbi Kinsevatnet og Veivatnet. Ved Holmavatnet tok vi en lang matpause. Videre forbi Austmannavatnet og Heinaberg.

Etter en pause ved Kinso, ved Kinsekvelven, tok vi fatt på Myrtakleiva. Seint på kvelden i tussmørket satte vi opp teltet for siste gang like før nedstigningen startet til Lofthus, helt på kanten. Dagen etter, i flott vær fulgte vi Munketrappene ned til Lofthus, mens utsikten ble nytt i lange drag på vei nedover. En flott tur over vidda kunne vi se tilbake på da vi satt på bussen vestover igjen.

Utsikt fra Heinaberg mot Myrtakleiva

På toppen av Myrtakleiva i det sola går ned i vest

NB! Bildene er scannede slides.