Rundtur i Etnefjellene

Det skulle egentlig ikke bli det. Jeg hadde nemlig planlagt et par dager ved noen fiskevann stille og rolig og så ble det i stedet en rundtur i midtre Etnefjell. Mye lenger i kilometer enn planlagt denne langhelga, men en dag kortere.

Målet var et vann i åttehundremeters høyde hvor isen burde være gått nå. Spesielt med det været som har varmet hele distriktet siste tiden måtte jo isen være "long gone".

Firbeinte skal også til fjells

Jeg dro rett fra jobb, kjøpte fiskekort i Etne og så bar det til fjells. Sofaformen er så og si borte og jeg klyver bakkene langt raskere enn for bare noen uker siden. Det er godt å kjenne før langturene i sommer.

Målet for langhelga er et vann i midtre Etnefjell. Jeg var der inne i fjor på denne tiden, men da lå isen tjukk og tåka og regnværet jaget meg hjem. Nå derimot måtte det jo være isfritt.

 Jeg klyver bakkene lettere nå

 Utsikt vestover på vei opp Bordfjellet

Selvfølgelig ikke. Isen lå der den, som i fjor. Om noen dager kanskje, eller en liten uke ville det være fiskbart. Ikke noe å gjøre med det. Teltet ble reist ved utoset og det ble Real turmat til middag, som i fjor det også. Jeg monterte stanga for noen symbolske kast i oset, men det var heller dødfødt. Bestemte meg raskt for å dra litt lavere i fjellene i morgen formiddag. Noen vann lenger inn burde være fiskbare hvis dette her var islagt.

 Leirliv i Etnefjellene

Sola går ned i nordvest

Dagen etter legger jeg i vei utpå formiddagen. Det er ikke lange biten til de andre vannene jeg har prikket ut på kartet. De er djupere og ligger lenger ned i terrenget her. Jeg var såvidt innom der i 2012 og tok noen kast. Så fin fisk der da, men ingen fangst.

Nedenfor en liten skrent går jeg på et dødt hjortedyr. Tror først det er en død reinkalv, men da jeg går nærmere ser jeg at det nok er en hjort. Lurer på hvordan det har skjedd?

 Øverst i Fiskedalen

Etter en times tid er jeg framme ved de to vannene, Øvre og Nedre Avelsvatnet. Isen er riktignok gått, men det er mye is på vannet fremdeles ser jeg. Tydelig kaldt vann. Mellom vannene finner jeg en fin teltplass like ved innoset i det nedre. Det drøyer med fiskebettet, men utpå kveldingen tar jeg en pen, nesten halvkilos ørret i det øvre vannet. Et kraftig hogg kort etterpå indikerer mer fin fisk der. Kveldsmaten ble i allefall berget.

 Grønland?

 Leirliv

Ved leiren nær innoset i Nedre Avelsvatn

Nesten halvkilos fra Øvre Avelsvatn

 Slik skal Etnefjellsørret se ut

Test av makroen på Olympus kompaktkameraet

Etter en natt her vurderte jeg sterkt å følge dette lille vassdraget ned til det store Løkjelsvatnet og ta en camp der nede på stranda ved oset. Derfra kunne jeg ta tilbake over Bordfjellet hvor jeg kom her om dagen. Lettvint, kort og greit.

Jeg kom på bedre tanker og legger heller ivei rundt Løkjelsvatnet i stedet. En mye lenger tur enn planlagt, men god trening før sommerturene tenker jeg. Jeg krysset sporene mine fra 2012 her inne og når etterhvert ned til nordenden av Løkjelsvatnet. Tanken er nå å ta neste natt oppe ved Austmannavatnet langs T-stien til Løkjelsvatnhytta. Der tok jeg halvkilos ørret forrige gang jeg gikk forbi.

 Over flåene ved Nedre Avelsvatnet

Utsikt nedover mot Løkjelsvatnet. Turisthytta ligger på andre siden

 Vanvittig kaldt vann å vade i

Såvidt jeg kom meg opp

 Fjellrypestegg i flukt

 Noen ornitologer som hjelper meg med denne rovfuglen?

 Utsikt mot nordenden av Løkjelsvatnet og Mjåvatnet

 I reguleringssonen nord i Løkjelsvatnet

Jeg fisker litt i innoset fra Mjåvatnet i nordenden av Løkjelsvantet uten kjenning av noe slag. Har vandret hit siste kilometeren i reguleringssonen til dette store vannet som Haugaland Kraft drifter. Det er prisen å betale for billig strøm. Krysser fingrene for at resten av vannene her inne får være i fred.

I nordhellingen, på vei opp i fjellet mot Austmannavatnet mister jeg stien en periode på grunn av en stor snøfonn som skjuler de røde T-ene. I enden av fonna som er styggbratt der jeg vil i land, skjer det som jeg frykter, jeg går rett gjennom og kjører det ene beinet dypt ned mellom fjellet og snøfonna. Jeg klarer å kave meg opp og priser meg lykkelig for at det kun ble med noen saftige, sviende skrubbsår på leggen.

 Bratt over snøfonna

Ser du fjellrypeparet?

Etter flere snøfonner oppover mot Austmannavatnet er jeg endelig gjennom skaret og ser at vannet stort sett er isfritt, i allefall den midtre delen. På et nes der finner jeg en fin teltplass. Sliten etter klatringen opp hit blir det frysetørket middag.

Alle fem ørretene jeg fikk senere på kvelden svømmer der ennå, i Austmannavatnet. Rundt halvkiloen alle sammen. Den svarte hjemmemodifiserte sluken fisket best.

 Den kjemper godt, ørreten i Austmannavatnet

Jeg våkner til tåka. Den var forsåvidt meldt i distriktet her, men at den kom så høyt opp overrasket meg litt. Sola klarte å presse seg gjennom etterhvert og jeg var i vei nedover mot turisthytta i titiden.

 Utsikten fra teltet i nitiden

Lunsjen, et par kjeks og kaldt vann fra Løkjelsvatnet, tok jeg på benken utenfor sikringshytta. Her traff jeg også kjentfolk. Det er alltid trivelig i fjellet. De hadde klatret stigene opp hit i går kveld. Det kan anbefales!

 Løkjelsvatnhytta dukker opp

Det ble en lenger tur enn planlagt dette, ikke i dager, men i kilometer. Jeg hadde faktisk tenkt å bli til søndag, men det gjør ingenting. Jeg har fått godt med kilometer i beina i vår og er i grei form nå. Greit å ha den i orden når jeg legger i vei nordover om to uker. Et godt grunnlag.