Ostesmørbrød på bålet

Skal jeg fyre bål på nærturene mine, ja da er ostesmørbrød med i sekken. Dette er lettvint, billig og god turmat!

Ostesmørbrød er også turmat som ikke koster skjorta og det er noe jeg gjerne gjør et poeng av. Det er enkelt å klargjøre før turen og man har som oftest ingrediensene i hus. Brødet trenger heller ikke være dagsferskt. Det er knasende godt på tur der bålet skal fyres er min mening.

Jeg gjør det på enkleste måte. To brødskiver smører jeg godt med smør (jeg sparer ikke på smøret) og så en gulostskive på hver. Brødskivene legger jeg mot hverandre (som en sandwich) med en skive kjøttpålegg i midten. Salami, fårepølse eller skinke er det jeg vanligvis har i kjøleskapet og som brukes til dette.

Innholdet mellom brødskivene kan være mye spennende hvis du vil. Her er det knapt grenser for hva man kan legge inn mellom osteskivene. Kanskje vil man krydre litt ekstra eller legge inn noe grønt, paprika kanskje?

Jeg spikker meg en y-kjepp av en bjørk eller annet løvtre i nærheten. Kjeppen bør være frisk, ellers vil den fort ta fyr. På y-kjeppen ligger ostesmørbrødet stødig og snus med jevne mellomrom. Mine ostesmørbrød må gjerne bli godt brent på bålet. Da knaser det ekstra godt og smør og ost har virkelig smeltet og gjort måltidet smakfullt.

Det er viktig at varmen når godt inn i sandwichen slik at ost og smør smelter godt, da smaker det best. Viktig også å snu sandwichen på pinnen ofte.

Du trenger altså ikke alltid å tenke "pølser" i det du planlegger en tur med bålfyring. Ostesmørbrød på bål er smakfullt og billig. Det anbefales å prøve har du ikke gjort det før!

Gratulerer med dagen!

Og gratulerer til meg selv også, men en fin ørret igjen. Denne gang fra kano, for det ble kanotur på nasjonaldagen.

Værmeldingen kunne ikke vært bedre for nasjonaldagen. Skiftende bris, lettskyet og fin temperatur. Fiskemessig ideelt egentlig etter et døgns regnvær. Det burde bli kjenning med ørreten i dag.

Inne i kystfuruskogen er det et yrende fugleliv da jeg går ut av bilen, parkert kort fra vannet jeg vil padle i dag. Kanoen og utstyret er snart på vannet.

Jeg har snart en sluk ute bak kanoen. Møresilda i 10g, den slitne jeg tok kilosørret på sist helg svømmer 30 meter bak kanoen. Stangtuppen vibrerer lett.

Jeg vil ha meg en runde på vannet før jeg setter kursen for den fine lunsjplassen min lenger inne i vannet. Jeg har med noen vedkubber til bålfyring. Det bør være trygt å fyre bål nå etter regnværet siste døgn.

Inne i ei vik stanser jeg opp og gjør noen kast inn i vika. På andre kastet er det ørret på. En liten kubbe som slåss infernalsk. God og rund er den og den får svømme ut igjen etter kampen.

Lenger innover vannet så ser jeg fin fisk som viser seg i overflaten. Ikke overraskende for det er endel insekter på vannflaten den jager ser jeg.

Jeg har flere kjenninger med ørreten i vannet, men de tar ikke skikkelig sluken. Nesten innerst i vannet så ser jeg et vak helt innerst i ei lita vik, ved en stein som stikker opp. Jeg får plassert møresilda like ved siden av steinen, kort fra der fisken viste seg. Det går knappe sekundet så hogger det til. Jeg kjenner snart at denne er pen.

Ørreten drar ut fra vika mot dypere vann og gjør flere sprell i vannflaten. Da jeg får den nærmere kanoen får den nærmest panikk og drar rett ned for så å komme opp som en torpedo i lufta. Den sitter godt.

Etter litt får jeg den inn mot mot kanoen og den lar seg greit håve. Den tynger godt og vekta viser hele 850g etter at håven er trukket fra. Det kaller jeg fin ørret som også skilter med slike flotte farger på nasjonaldagen.

Etter et bilde og to så får den fine ørreten slippe ut igjen i vannet. Det finnes flere slike her og jeg har tatt fisk over kiloen i vannet tidligere.

På den faste lunsjplassen min så fyrer jeg bål helt nede ved vannet. Det er trygt ser jeg å fyre bål nå så fuktig som det er blitt i marka her etter regnværet. Kaffen er snart klar.

Fra lunsjplassen er det fint å fiske fra. Jeg mister en pen ørret som sitter noen sekunder på en Aura Flake i rød og kobber. Den kjentes nesten så stor som det jeg tok fra kanoen før lunsj.

I ett-tiden så legger jeg fra land og setter kursen for bilen, men tar en stor runde rundt i den indre delen av vannet. På vei tilbake stopper jeg også innom en liten holme og fisker litt fra denne, men her blir det bare en liten rakker. Den tar jeg opp i kultiveringsøyemed.

Det blir også en tilsvarende liten ørret like før jeg går i land ved bilen. Den også tar jeg opp.

Jeg kan vel ikke si annet at dette var en fin utnyttelse av nasjonaldagen. Jeg forventet å være alene her inne i dag og det fikk jeg. Det er lite folk på tur midt i barnetogtida på nasjonaldagen. Da er det heller folksomt i bygde-og kommunesentrene og der trives ikke jeg så veldig skal jeg være ærlig.

Nasjonaldagen var første fridagen i en etterlengtet langhelg jeg har ordnet meg. Jeg har fri til mandag. Satser på litt mer tur de nærmeste dagene. Når det er sagt så er det også nå kun én måned til kursen settes nordover mot Nord-Finland og Enaresjøen, går alt etter planen. Der finnes det større ørret! Jeg gleder meg.

Å hente seg en kilosørret

Det kunne nesten føles slik i kveld, for det gikk ikke lange stunden før det var pen fisk i andre enden av snøret like før solnedgang.

Etter fisketuren i formiddag er dagen benyttet til alt annet enn aktivt friluftsliv; husarbeid og skrivearbeid. Skriveriene har vel forsåvidt indirekte med friluftslivet å gjøre, et prosjekt jeg har fått bli med på. Til høsten blir det kanskje å se nærmere på her på bloggen.

Vel, i halv nitiden kjente jeg mer av abstinensene fra i morges og jeg heiv meg rundt og satte kursen mot et vann som ikke er det enkleste å få ørret i. Jeg har bare fått to stykk der tidligere, men snittvekten er god. Over kiloen!

Fra neset jeg har tatt plass på kaster jeg en ti grams møresild i vifteform. Jeg får dekket et stort areal fra neset. Et og annet forsiktig vak viser seg ute på den etterhvert stille vannflaten.

Det går ikke mange kastene før jeg kjenner forsiktig smånapping i sluken. Røye, slår det meg, som smaker forsiktig på møresilda. Dette er litt typisk røye. Jeg stopper et sekund for så å sveive inn videre. Smånykker med stangtuppen. Mer smånapping. Jeg stopper igjen og da sitter den.

Det er ikke minstemann i vannet som har tatt møresilda for en stingsild i kveld, og dette er ganske sikkert ingen røye. Fisken kjører fram og tilbake der ute. Jeg angrer på at jeg ikke skiftet fortom i dag da jeg tenkte på det. Jeg burde også kuttet av en meter og to av multisnøret. Ny svivel og hempe burde jeg også satt på. Jeg krysser fingrene for at det holder.

Snella får kjørt seg og jeg justerer bremsen perfekt. Jeg lar fisken gå når den vil, og det vil den ofte. Snart ser jeg den i helfigur mot bunnen og jeg får den sakte mot land. Jeg tror det nesten har gått ti minutter før jeg får den over håvkanten og kan løpe opp på land med fisken. Denne skal ikke ut igjen og jeg trenger vel heller ikke fiske mer i kveld.

For en plugg av en ørret! Den tynger skikkelig i håven og drar vekta ned til nesten 1,3 kg. Nesten like stor som den jeg fikk her sist. Denne er også kraftig over nakken og rund i buken. Finfin rød i kjøttet forteller om bra kvalitet innvendig også.

I magen finner jeg selvsagt stingsild. Det er tydelig en viktig føde for ørreten i dette vannet. De to andre ørretene jeg har fått her tok også på møresilda. Den er giftig den sluken der. Denne gang var det en utslitt gull holografisk og rød møresild som ørreten tok.

Det ble knappe ti minutters fisking i kveld. Det føltes nesten som å hente seg en kilosørret, men jeg vet bedre. Ørreten i vannet her er ikke så enkle som det kan virke som. Det går mange timer mellom hver fisk her. Jeg har kun fått tre, men snittvekta på de er på godt over kiloen.

Ørreten ble tatt med til kollega og nabo Ove som jeg følte jeg skyldte en fisk nå. Jeg har fått både krabbe og hjemmebrygg av ham i vinter. Nå var det min tur å gi litt tilbake igjen. Håper den smaker.

Fiskeabstinenser

Jeg måtte ut i morges, ut og fiske. Et snev av fiskeabstinens kjentes i kroppen. Før ni var jeg i vei.

Forholdene skulle i allefall ligge til rette for fiskefangst. 11 grader viste termometeret da jeg parkerte og nesten vindstille. Litt fuktighet i lufta. Det er ofte gunstig.

Jeg holder på å tråkke på en liten rakker på vei til fiskevannet. Den forsøker gjemme seg nedi gresset, men jeg får et bilde før den forsvinner helt.

Ved fiskevannet forsøker jeg først svart sluk, men etter rundt ti kast så er det ingen kjenning. En kobber og rød Aura Flake i 7g med pålimt øye gir et napp. Det er først da jeg setter på en 7g møreungen i kobber, rødt og grønt at det er fangst. Den sluken har en finfin lokkende gange spesielt med enkeltkrok på.

3 ørreter på en liten halvtime og flere kjenninger blir det. Den første av de tre tar jeg opp, de to siste er større og får svømme ut igjen.

Den siste timen er det svært lite å kjenne. Jeg forsøker flere ulike sluker også juletrepynten, men det blir med kun et par napp. Jeg burde nok kreket meg opp langt tidligere i dag. Da hadde jeg nok hatt en lenger periode med bett vil jeg tro.

Uansett fiskefangst var det en fantastisk fin morgen. Et yrende fugleliv i skogen nå. Låvesvalene er her og jaget over meg som små jagerfly. Noen småfugler jaget en nøtteskrike rundt i skogen så jeg. Den satte seg noen sekunder i treet rett bak meg der jeg fisket, men ble fort jaget videre av småfuglene. Gjøken hørtes også. Den har allerede vært i området i et par uker.

Mai er kanskje den fineste måneden synes jeg.

En uke for tidlig

Sekken var pakket for to døgn til fjells. Bare isen var gått så kunne kanskje en fjellørret steike i panna denne helga allerede.

I ett-tida er jeg innom Etne for nødvendige æren der. Fiskekort og godis. Det er 15 grader i Etne. Det tegner bra, men temperaturen synker på vei oppover grusveien og ender på 10 grader da jeg parkerer bilen på rundt 500 meter over havet.

Det er litt snø i nordhellingene ser jeg, men mindre enn i fjor på denne tiden. Det tar jeg som et positivt tegn på fiskbare forhold der oppe. Isen bør være gått.

Vannene jeg passerer er isfrie for lengst virker det som, men jeg skal enda litt høyere opp.

 Hvitveisbilde må vi ha med

Jeg har en frisk bris i mot som kommer ned fra fjellet retning dit jeg skal. Det er såpass at jeg må dra glidelåsen på anorakken helt opp til haka. Vinden er ikke den kaldeste, men den kjøler likevel godt nok. Jeg har bare en tynn ulltrøye under anorakken.

Like viktig som noe annet på denne turen er å få testet både nye fjellstøvler og ny ryggsekk skikkelig før turene i sommer. Jeg kan ikke si annet at det lover svært godt. Jeg har sjelden hatt så gode fjellstøvler på beina som nå. De sitter som støpt til mine føtter.

Ryggsekken er også suveren synes jeg, og svært behagelig på ryggen. På denne turen har jeg rundt 20 kg sekken. Litt mye stæsj og godis for en liten helgetur, men med god hensikt. Sekken skal prøves skikkelig ut og ikke minst, jeg trenger treningen.

I det jeg runder kanten får jeg et slags "déjà vu". Dette har jeg opplevd før akkurat her. Andre gang nå. Fjellvannet er hermetisk lukket med et hvitt islokk. Pokker!

Det er lite å gjøre ved. Jeg tok en sjanse her. De gamle karene jeg snakket med i Etne da jeg kjøpte fiskekort var heller ikke særlig positive til mine planer om å fiske her denne helga. Jeg burde vel har hørt på de gamle. De vet ofte best. Jeg er nok en god uke for tidlig opp hit i år.

Uansett, jeg gidder ikke gå ned igjen i dag. Jeg har for mye godis i sekken til det. Jeg kan klare meg uten å fiske. Godt lesestoff er også med.

Vinden tar godt her oppe. Opp i en skikkelig frisk bris og jeg må bardunere ene enden av teltet før jeg trer stengene så det ikke skal blåse avgårde. Det er snart oppe.

Når det ikke kan fiskes, ja da leses det. Jeg har med selvbiografien til Günther Prien, en av de store, tyske ubåtheltene fra andre verdenskrig. Han senket bl.a. slagskipet HMS Royal Oak inne i flåtebasen Scapa Flow på Orkenøyene i oktober 1939. Spennende lesestoff som anbefales.

Jeg angrer ikke på turen opp hit, til tross for de sparsommelige fiskemulighetene her nå. En finfin teltplass fant jeg jo også til slutt, etter litt leting riktignok. Den jeg vanligvis har brukt her oppe lå under en snøfonn. Det er ikke feil å sippe til god drikke å se sola nærme seg horisonten. Jeg har det fint jeg da.

I det sola går ned så kommer fort kulda krypende i teltet, men jeg har godt utstyr og kryper i soveposen med teltdøra, som er i le for vinden, åpen. Friskt og deilig.

Jeg våkner flere ganger i løpet av natta av at vinden river og sliter i teltduken. I totida våkner jeg av prikking mot duken over hodet mitt. Regn! Jeg strekker meg ut og zipper igjen teltdøra som har stått på vidt gap til nå.

Det regner fremdeles da jeg koker morgenkaffen klokka åtte. Ingen store mengder ennå, men det er grått der det kommer fra ser jeg, mot sørøst.

Etter å ha hørt friluftsmagasinet ferdig på radio starter jeg pakkingen. Det er ikke mer å hente her oppe nå. Vinden har tatt seg opp på morgenen og kommer i kast ned fra fjellet i øst.

Det var en fin tur så lenge det varte selv uten fiskemuligheter her. Ingen vits å ligge lenger her oppe i blæsten og regnet som er meldt og i titiden er jeg klar for retur bilen.

Vinden kommer i kast i ryggen på meg på vei nedover. Jeg tror den må være opp i en liten kuling i kastene. Det blir ingen stopp på vei ned og en liten kilometer før bilen så kommer det langt større dråper fra oven også. En god regnskur.

Framme ved bilen kan jeg notere med teltnatt nummer sju denne sesongen. Jeg sipper ikke over at det ikke ble flere denne helga. Jeg har noen langhelger igjen i mai som kan sikre meg noen flere teltdøgn. Krysser fingrene for fint vær da.

Neste helg blir det trolig opp i samme trakter, men da vil jeg ha åpent vann.

Maihelg på Vigdarvatnet

Med finværet og skiftende bris meldt denne helga ja så måtte det bli kanotur. Det store Vigdarvatnet fristet.

Allerede litt før ett fredag ettermiddag var jeg på vannet fra Lindøy i Sveio og seig nordover på kjent kurs. Brisen fra nord var litt mer enn jeg ventet, men ingen fare, kun litt tyngre å padle.

Kursen gikk innaskjærs forbi Vigdarheim og holmen der, så nordøstover sør for Skorpo. En stang ute med sluk. Skorpeneset var mål for helga.

Jeg tar en stor sving ytterst i Dyngjevågen før jeg tar retning sørspissen av Skorpeneset. Der har jeg camplassen ledig ser jeg. Jeg har kanskje outet den plassen litt mye og jeg var nesten litt redd for at noen kunne ha okkupert plassen denne helga. Godt jeg kom tidlig fram. Nå var plassen min.

Teltet er snart oppe på vant plass. Denne gang monterer jeg også opp en stor tarp over teltet. Mest for skyggens del. Den vil også gjøre det litt mørkere inne i teltet.

Jeg har også som vanlig med en sekk ved, men den er tvilsom i og med at det er fryktelig tørt i terrenget. Trolig blir det ikke bålfyring denne helga. Gjør ikke så mye. Har nok gass med til stormkjøkkenet.

Det jeg derimot ser at jeg IKKE har med denne gang er et oppblåsbart liggeunderlag. At jeg kunne være så dum å glemme det! Jeg husker jeg stod med ett i hver hånd da jeg pakket til turen, men ingen av disse er å finne. Jeg har rett og slett glemt det! Dette ser ut til å bli en hard tur!

I kveldingen tar jeg en runde med kanoen inn i Dyngjevågen og ut igjen. Ørreten er på plass den, men mine sluker er den ikke veldig interessert i. Har napp og kjenninger ofte, men å sitte på vil de ikke. Bare smake virker det som.

Det er heller ikke mye folk å se denne fredags kvelden. En kano med to personer padler rundt Skorpo ser jeg og en familie i båt legger til lenger inne i Dyngjevågen og blir en time og to der før de drar tilbake der de kom fra.

Takk for boktips Jardar!

Når fisken ikke vil sitte ja da er det alltid godt å ha god bok med. Denne gang er det en etter anbefaling som er med. Takk for det Jardar. Glitrende lesestoff og midt i blinken for slike som meg.

Det blir en hard natt, selvom jeg har to skumplastunderlag under soveposen. Det er lenge siden jeg sov så hardt og jeg savner Thermarestunderlaget som utrolig nok ble gjenglemt hjemme. At jeg kunne være så dum!

Med vond rygg er jeg naturlig nok tidlig oppe. Sola steiker, men det er en ypperlig teltplass dette med et par furutrær som gir litt skygge både mot øst og mot sør. Da er det ikke så ille.

Havørna har tilhold i nærheten og jeg ser den titt og ofte forbi. Majestetisk syn på himmelen.

Litt før ni er jeg i kanoen lørdag morgen. Det er helt vindstille. Vigdarvatnet speiler himmelen. Fantastisk! Kursen legges mot Fjon med to stenger ute.

Det er rundt fire kilometer i luftlinje til Fjon, men jeg følger land på sørsiden av Apelandsneset og da blir det nok litt lenger. Jeg stresser ikke, siger med lette åretak østover og følger med på stangtuppene.

Ikke en sjel å se, bortsett fra et yrende fugleliv i skogen på land. Også noen andefugler er å se. Trolig Silender? Det føles som luksus å ha hele denne speilblanke vannflaten for meg selv.

Jeg bruker en god time helt øst til Fjon. Har blir det pause og en matbit før turen går vestover igjen.

 Inn mellom Apelandsneset og Sildatønnholmen

Turen vestover igjen tar lenger tid, kanskje dobbelt så lang tid som det gikk østover. En bris fra vest er skyld i det. Jeg holder så nært land som mulig for å unngå det verste, likevel så bruker jeg mer krefter på vei tilbake.

Det er først tilbake på Skorpeneset at det er fisk som virkelig sitter på sluken. Har hatt mange kjenninger gjennom hele lørdagen, men først lørdag kveld sitter den. Ingen storing, men likevel første i håven.

Ved solnedgang lørdag kommer tåka sigende. Den velter inn fra nordvest. Skikkelig havtåke som trenger langt inn i landet. Kjølig blir det og jeg fristes til å tenne bål, men lar det bli. Det er fryktelig tørt i terrenget her. Trolig ville det gått bra her da vinden er riktig, men jeg får klare meg uten.

I det tåka legger lokk på omgivelsene trekker jeg inn i teltet med boka og godisen. Både våt og tørr godis er med. Det gjør ingenting om det er litt kjølig da.

Noen siste kast lørdag kveld før tåka overtar landskapet

Tåka ligger ennå over landskapet da jeg karrer meg ut i sjutiden søndag morgen. Ryggen verker etter enda en hard natt uten oppblåsbart liggeunderlag. Jeg må strekke, tøye og bøye for at ryggen skal kjennes ok igjen. Godt jeg har campingstol med. Den sitter jeg godt i.

Varm morgenkaffe på stormkjøkkenet er også god medisin, men det er kjølig i lufta. Jeg bestemmer meg å pakke ned i titiden hvis ikke tåka forsvinner.

Litt før ti er jeg på vannet, på vei hjemover. Tåka har ikke sluppet taket ennå. En Aura Flake i rød og kobber følger 40 meter bak kanoen. Litt høyere i vannet og noen meter mot styrbord en 6 grams møresild i sølv holografisk og blå.

Kun ett napp registreres på vei over mot Vigdarheim. I det jeg nærmer meg sundet mellom holmen og Skilpaddå så tar jeg inn stengene. En liten tur på land ved gapahuken gjøres. Rekognosering. Valgfagklassen jeg underviser sammen med Per Andreas skal hit i juni.

I det jeg nærmer meg Lindøy bryter sola gjennom tåkeskyene. Jaja, hadde jeg ventet en time så kunne jeg fått noen fine soltimer ytterst på Skorpeneset i dag også. Gjør ingenting. Det blir nok flere turer på Vigdarvatnet i år regner jeg med. Kanskje med både bålfyring og større fiskefangst da. Krysser fingrene.

I det kanoen og utstyret bæres opp til bilen noterer jeg meg teltnatt nr, 5 og 6 i år. Målet er 10 før langturene i sommer. Jeg ligger godt an. Mai er ennå ung og det er mange helger igjen.

Nå blir det en hektisk periode på jobb med 5 rettebunker, der tre allerede er i hus, men ikke påbegynt. To nye fra onsdag av. Alle bunkene bør være unnagjort før 17. mai. Da er det langhelg!