Maihelg på Vigdarvatnet

Med finværet og skiftende bris meldt denne helga ja så måtte det bli kanotur. Det store Vigdarvatnet fristet.

Allerede litt før ett fredag ettermiddag var jeg på vannet fra Lindøy i Sveio og seig nordover på kjent kurs. Brisen fra nord var litt mer enn jeg ventet, men ingen fare, kun litt tyngre å padle.

Kursen gikk innaskjærs forbi Vigdarheim og holmen der, så nordøstover sør for Skorpo. En stang ute med sluk. Skorpeneset var mål for helga.

Jeg tar en stor sving ytterst i Dyngjevågen før jeg tar retning sørspissen av Skorpeneset. Der har jeg camplassen ledig ser jeg. Jeg har kanskje outet den plassen litt mye og jeg var nesten litt redd for at noen kunne ha okkupert plassen denne helga. Godt jeg kom tidlig fram. Nå var plassen min.

Teltet er snart oppe på vant plass. Denne gang monterer jeg også opp en stor tarp over teltet. Mest for skyggens del. Den vil også gjøre det litt mørkere inne i teltet.

Jeg har også som vanlig med en sekk ved, men den er tvilsom i og med at det er fryktelig tørt i terrenget. Trolig blir det ikke bålfyring denne helga. Gjør ikke så mye. Har nok gass med til stormkjøkkenet.

Det jeg derimot ser at jeg IKKE har med denne gang er et oppblåsbart liggeunderlag. At jeg kunne være så dum å glemme det! Jeg husker jeg stod med ett i hver hånd da jeg pakket til turen, men ingen av disse er å finne. Jeg har rett og slett glemt det! Dette ser ut til å bli en hard tur!

I kveldingen tar jeg en runde med kanoen inn i Dyngjevågen og ut igjen. Ørreten er på plass den, men mine sluker er den ikke veldig interessert i. Har napp og kjenninger ofte, men å sitte på vil de ikke. Bare smake virker det som.

Det er heller ikke mye folk å se denne fredags kvelden. En kano med to personer padler rundt Skorpo ser jeg og en familie i båt legger til lenger inne i Dyngjevågen og blir en time og to der før de drar tilbake der de kom fra.

Takk for boktips Jardar!

Når fisken ikke vil sitte ja da er det alltid godt å ha god bok med. Denne gang er det en etter anbefaling som er med. Takk for det Jardar. Glitrende lesestoff og midt i blinken for slike som meg.

Det blir en hard natt, selvom jeg har to skumplastunderlag under soveposen. Det er lenge siden jeg sov så hardt og jeg savner Thermarestunderlaget som utrolig nok ble gjenglemt hjemme. At jeg kunne være så dum!

Med vond rygg er jeg naturlig nok tidlig oppe. Sola steiker, men det er en ypperlig teltplass dette med et par furutrær som gir litt skygge både mot øst og mot sør. Da er det ikke så ille.

Havørna har tilhold i nærheten og jeg ser den titt og ofte forbi. Majestetisk syn på himmelen.

Litt før ni er jeg i kanoen lørdag morgen. Det er helt vindstille. Vigdarvatnet speiler himmelen. Fantastisk! Kursen legges mot Fjon med to stenger ute.

Det er rundt fire kilometer i luftlinje til Fjon, men jeg følger land på sørsiden av Apelandsneset og da blir det nok litt lenger. Jeg stresser ikke, siger med lette åretak østover og følger med på stangtuppene.

Ikke en sjel å se, bortsett fra et yrende fugleliv i skogen på land. Også noen andefugler er å se. Trolig Silender? Det føles som luksus å ha hele denne speilblanke vannflaten for meg selv.

Jeg bruker en god time helt øst til Fjon. Har blir det pause og en matbit før turen går vestover igjen.

 Inn mellom Apelandsneset og Sildatønnholmen

Turen vestover igjen tar lenger tid, kanskje dobbelt så lang tid som det gikk østover. En bris fra vest er skyld i det. Jeg holder så nært land som mulig for å unngå det verste, likevel så bruker jeg mer krefter på vei tilbake.

Det er først tilbake på Skorpeneset at det er fisk som virkelig sitter på sluken. Har hatt mange kjenninger gjennom hele lørdagen, men først lørdag kveld sitter den. Ingen storing, men likevel første i håven.

Ved solnedgang lørdag kommer tåka sigende. Den velter inn fra nordvest. Skikkelig havtåke som trenger langt inn i landet. Kjølig blir det og jeg fristes til å tenne bål, men lar det bli. Det er fryktelig tørt i terrenget her. Trolig ville det gått bra her da vinden er riktig, men jeg får klare meg uten.

I det tåka legger lokk på omgivelsene trekker jeg inn i teltet med boka og godisen. Både våt og tørr godis er med. Det gjør ingenting om det er litt kjølig da.

Noen siste kast lørdag kveld før tåka overtar landskapet

Tåka ligger ennå over landskapet da jeg karrer meg ut i sjutiden søndag morgen. Ryggen verker etter enda en hard natt uten oppblåsbart liggeunderlag. Jeg må strekke, tøye og bøye for at ryggen skal kjennes ok igjen. Godt jeg har campingstol med. Den sitter jeg godt i.

Varm morgenkaffe på stormkjøkkenet er også god medisin, men det er kjølig i lufta. Jeg bestemmer meg å pakke ned i titiden hvis ikke tåka forsvinner.

Litt før ti er jeg på vannet, på vei hjemover. Tåka har ikke sluppet taket ennå. En Aura Flake i rød og kobber følger 40 meter bak kanoen. Litt høyere i vannet og noen meter mot styrbord en 6 grams møresild i sølv holografisk og blå.

Kun ett napp registreres på vei over mot Vigdarheim. I det jeg nærmer meg sundet mellom holmen og Skilpaddå så tar jeg inn stengene. En liten tur på land ved gapahuken gjøres. Rekognosering. Valgfagklassen jeg underviser sammen med Per Andreas skal hit i juni.

I det jeg nærmer meg Lindøy bryter sola gjennom tåkeskyene. Jaja, hadde jeg ventet en time så kunne jeg fått noen fine soltimer ytterst på Skorpeneset i dag også. Gjør ingenting. Det blir nok flere turer på Vigdarvatnet i år regner jeg med. Kanskje med både bålfyring og større fiskefangst da. Krysser fingrene.

I det kanoen og utstyret bæres opp til bilen noterer jeg meg teltnatt nr, 5 og 6 i år. Målet er 10 før langturene i sommer. Jeg ligger godt an. Mai er ennå ung og det er mange helger igjen.

Nå blir det en hektisk periode på jobb med 5 rettebunker, der tre allerede er i hus, men ikke påbegynt. To nye fra onsdag av. Alle bunkene bør være unnagjort før 17. mai. Da er det langhelg!