søndag 14. mai 2017

Å hente seg en kilosørret


Det kunne nesten føles slik i kveld, for det gikk ikke lange stunden før det var pen fisk i andre enden av snøret like før solnedgang.

Etter fisketuren i formiddag er dagen benyttet til alt annet enn aktivt friluftsliv; husarbeid og skrivearbeid. Skriveriene har vel forsåvidt indirekte med friluftslivet å gjøre, et prosjekt jeg har fått bli med på. Til høsten blir det kanskje å se nærmere på her på bloggen.

Vel, i halv nitiden kjente jeg mer av abstinensene fra i morges og jeg heiv meg rundt og satte kursen mot et vann som ikke er det enkleste å få ørret i. Jeg har bare fått to stykk der tidligere, men snittvekten er god. Over kiloen!

Fra neset jeg har tatt plass på kaster jeg en ti grams møresild i vifteform. Jeg får dekket et stort areal fra neset. Et og annet forsiktig vak viser seg ute på den etterhvert stille vannflaten.


Det går ikke mange kastene før jeg kjenner forsiktig smånapping i sluken. Røye, slår det meg, som smaker forsiktig på møresilda. Dette er litt typisk røye. Jeg stopper et sekund for så å sveive inn videre. Smånykker med stangtuppen. Mer smånapping. Jeg stopper igjen og da sitter den.

Det er ikke minstemann i vannet som har tatt møresilda for en stingsild i kveld, og dette er ganske sikkert ingen røye. Fisken kjører fram og tilbake der ute. Jeg angrer på at jeg ikke skiftet fortom i dag da jeg tenkte på det. Jeg burde også kuttet av en meter og to av multisnøret. Ny svivel og hempe burde jeg også satt på. Jeg krysser fingrene for at det holder.


Snella får kjørt seg og jeg justerer bremsen perfekt. Jeg lar fisken gå når den vil, og det vil den ofte. Snart ser jeg den i helfigur mot bunnen og jeg får den sakte mot land. Jeg tror det nesten har gått ti minutter før jeg får den over håvkanten og kan løpe opp på land med fisken. Denne skal ikke ut igjen og jeg trenger vel heller ikke fiske mer i kveld.


For en plugg av en ørret! Den tynger skikkelig i håven og drar vekta ned til nesten 1,3 kg. Nesten like stor som den jeg fikk her sist. Denne er også kraftig over nakken og rund i buken. Finfin rød i kjøttet forteller om bra kvalitet innvendig også.


I magen finner jeg selvsagt stingsild. Det er tydelig en viktig føde for ørreten i dette vannet. De to andre ørretene jeg har fått her tok også på møresilda. Den er giftig den sluken der. Denne gang var det en utslitt gull holografisk og rød møresild som ørreten tok.

Det ble knappe ti minutters fisking i kveld. Det føltes nesten som å hente seg en kilosørret, men jeg vet bedre. Ørreten i vannet her er ikke så enkle som det kan virke som. Det går mange timer mellom hver fisk her. Jeg har kun fått tre, men snittvekta på de er på godt over kiloen.

Ørreten ble tatt med til kollega og nabo Ove som jeg følte jeg skyldte en fisk nå. Jeg har fått både krabbe og hjemmebrygg av ham i vinter. Nå var det min tur å gi litt tilbake igjen. Håper den smaker.

2 kommentarer:

Miamaria sa...

Flott fisk, gratulerer. Når det blir sånn der skjønner jeg også sjarmen med fiske, he he.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for det. Det er alltid moro å få slik fin ørret! :)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.