No livnar det i lundar

 

Som i den gamle salmen til Blix og Lindemann så kan det i overført betydning stemme sånn nogen lunde også for turbloggeren i disse dager.

Etter konsultasjonen hos ortopeden på sykehuset i går, der også overlegen på avdelingen var og hilste på pasienten, så kan det se lysere ut, i følge de to sakkyndige. Det er ikke lett å se, men jeg skimter vel noe der ja.

Bildet nedenfor viser nemlig røntgenbilder tatt mandag 25. mars 2024. Bildene fra januar og februar kan ses i dette innlegget.

Ortopeden skriver i epikrisen at "røntgenbildet viser muligens litt økt sløring, men fremdeles ikke tydelig med callus rundt frakturen". Joda, det kan så vidt ses også for oss lekfolk, det er skjedd noe der rundt bruddet.

Beskjeden er at fjellstøvler er lurt å bruke i det daglige når jeg er i farten og på jobb. Støvelen gir svært god støtte ved bruddstedet mente legene. Foten bør belastes mer og mer framover som del av behandlingen. En eventuell operasjon er ikke aktuelt før en forverring eller smerter kunne medisinerne melde.

Med andre ord så prøver jeg full jobb igjen over påsken og satser på at det nå går veien med foten. Det har i grunnen vært litt fottrøbbel det siste tiåret for undertegnede med blant annet plantar fasciitt i begge hæler i 2015 og -16. Det gikk heldigvis over av seg selv.

Av andre kroppshendelser for tiden, ja så kan nevnes at diettprosjektet går sin gang og målet for våren er allerede nådd før påsken. Det uttalte målet om å gå ned i vekt tilsvarende vekten av en ukestursekk, det er nemlig nådd og jeg gikk inn i påsken 21 kilo(!) lettere enn ved nyttår. Det er plass til en komfortabel uke på tur i en sekk med den tyngden vet jeg.

Vel, det er kanskje nå jobben begynner, nemlig å holde vekta akseptabel. Selv om påskehyggen nok tilbyr noen utskeielser så gjør ikke det all verden tenker jeg. Aktivitetsnivået kan skrus noe mer opp når krykkene også er kastet og foten kan belastes mer mot normalt. Jeg regner med en oppdatering av diettprosjektet i overgangen til april.

Bildet øverst i dette innlegget indikerer at sørlandspåsken er i gang. Det bar rett sørover etter sykehusbesøket i går. Det er herlig å være sørpå igjen etter at både juleferien og vinterferien her gikk i vasken. Nå skal dagene nytes.

I packraften igjen!

 

Med finværet som var meldt for palmesøndagen, ja så måtte det bli tur igjen i packraften.

Så vidt en liten varmegrad viste termometeret i bilen da jeg forlot den i morges i åttetiden. Iskaldt på hendene var det der packraften ble klargjort i skyggen i vannkanten, men varmen kom litt etter litt idet jeg kom ut i morgensola ute på vannet.

Det er en fantastisk følelse å gli slik helt lydløst utover en blank vannflate. Et lite vak langt der ute indikerer at det er liv under vannflaten her.

Jeg har tatt pen ørret i vannet her tidligere, men kanskje ikke så tidlig på våren som i mars. Likevel så kan det jo håpes på at ørreten trekker inn på grunt vann i sola i dag.

Det blir en fin runde rundt vannet der jeg er innom viker og grunne bukter, men ingen respons. Jeg ser et og annet forsiktig vak her og der. Mulig er det røya som også finnes her som er oppe og snapper fjærmygg som klekker i sola.

Det blir rast en times tid på en holme og der tas også dagens eneste fangst, fra land, en liten røye. Den er mangfoldig i antall her i vannet og med den på kroken så forteller det vel også at det er rimelig kjølig i vannet ennå.

Jeg gjorde i alle fall et forsøk i dag de timene jeg var utpå, men ørreten glimret med sitt fravær. At det blir en ny tur hit i vår i packraften  kan jeg nesten garantere.

Tre på land og en innom håven

 

Med fare for skikkelig fuktig vær lørdag i palmehelga, ja da passet det heller fint med en liten ettermiddagstur i dag etter jobb.

Fine 7-8 varmegrader i lufta indikerer at våren er kommet, litt kjølig vind kanskje i dag, men ellers godt fiskevær.

Den halvannen timen jeg fisket i ettermiddag ble det rimelig god uttelling synes jeg. Et par stykker mistet, flere napp og solide kjenninger, tre som jeg tok på land og én som var innom håven og som fikk svømme ut igjen.

Med gråværet som er meldt i morgen som sagt, så blir det nok ikke tur ut igjen med fiskestanga før søndag tenker jeg.

Endelig vårjevndøgn!

 

En av de viktigste merkedagene i året, i mine øyne, faller på datoen i dag, nemlig vårjevndøgn. Nå er det i alle fall utforbakke mot sommer.

Dag og natt er omtrent like lange på vårjevndøgn og astronomisk sett starter også våren nettopp på vårjevndøgn og strekker seg til sommersolverv. Vi kan med rette si at våren er her da.

Meteorologisk sett kan vi også si at det er vår i disse dager. På Yr.no meldes det en middeltemperatur på mellom 0 og 10 grader for tiden og den er i tillegg svakt stigende. Da sier nemlig også meteorologene at det er vår.

Det var også vårlig der jeg stakk innom på vei hjem fra jobb i formiddag. En meget fin og våryr ørret tok snart sluken og var med helt inn i håven. I godt hold var den og brei over ryggen. Over halvkiloen tippet jeg vekta ville vist, før den fikk svømme ut igjen.

Kort etter var det en mindre på også som ble med helt inn, men den måtte bøte med livet. Det er min egen regel her i dette vannet. Under halvkiloen så tas de opp.

Den halvtimen jeg fisket var det også et par napp å kjenne, samt en som også satt på et par sekund før den slapp. Med andre ord, en god halvtimes fiske vil jeg si.

Det er snart påske og noen dager fri. Når på våren påsken feires har indirekte med vårjevndøgn å gjøre opprinnelig, og månen faktisk. Vil du vite hvordan akkurat dette henger sammen, ja så kan du lese om det på bloggen her.

Freezing cold i morges!

 

Jeg hadde håpet på litt mildere vær i morges enn de knappe 2 gradene termometeret viste da jeg gikk fra bilen.

Inne i vika som var målet i morges der lå det tynne isflak fra nattas minusgrader og duppet i sivet, men kulda til tross så var det ørret på sluken på første kastet faktisk.

Ørreten var med helt inn på land i mitt forsøk på å landdra den inn på mosen i vannkanten, men der slo den seg av og fikk reddet livet med noen sprell før jeg nådde fram.

På andre kastet så var det en fin ørret etter sluken helt inn til steinen jeg sto. Flere forsøk på å nappe i sluken gjorde den før den snudde og svømte innover vika igjen.

På femte eller sjette kastet var ørreten med helt inn på land og måtte bøte med livet. På størrelse med den fisken jeg tok i et annet vann i går.

Den iskalde brisen fra øst i morges gjorde at jeg måtte pause flere ganger for å få varmen i fingrene, selv med hansker på. Det var skikkelig kjølig og ikke mye le for vinden der jeg var.

Etter en god halvtimes tid var den største i dag på og gjorde turen i morges virkelig fin der den tok den svarte, lille, modifiserte abu-sluken tett ved land. Den dro vekta ned til fine 540g og ble tatt med som middagsfisk i dag.

På vei tilbake mot bilen etter en drøy times fisketur så tok jeg et siste kast inn i en sivbevokst vik og der var siste og tredje ørret på. Den var en knapp hekto lettere, enn den største i dag. Alle tre på land i dag var virkelig i godt hold synes jeg. Det viser godt de gode forholdene i dette vannet.

Det blir nok tilbake til dette vannet om ikke lenge tenker jeg.

Én ørret i kald nordavind

 

Den var iskald den nordavinden i ettermiddag ved fiskevannet. Likevel ble det en ørret på land den halvtimen jeg holdt ut.

Den var kald også vinden i formiddag, men da ble det ingen fangst på undertegnede. I ettermiddag derimot var det den ene som satt.

Fin i formen og 320 blanke gram veide den inn til. Ørna som svevde over vannet i dag sikret seg ørretmiddag i dag, hvis den så da at jeg la den igjen.

På vannet igjen!

 

Endelig er våren her og endelig er vi også på vannet igjen i packraften. Vi går en fin tid i møte nå.

Vi møttes litt før 10 i dag i rimelig kjølig vær ved Storavatnet i Tysvær kommune, der de tre vindmøllene er plassert. I sørenden av vannet er det lett tilkomst til vannet også for en halvveis handikappet turblogger.

Det var kun i le for den kalde, svake brisen og i sola at det var varme å finne i dag. Inne i vikene lå det is fra minusgradene i natt.

Det kjølige vannet til tross ja så var det ørret i håven etter en liten halvtimes tid. Kanskje rundt 3 hekto stor og fin i formen.

Foto: Frank Bergtun

Vi fikk oss en finfin tur nordover i Storavatnet i dag, selv i den litt kjølige nordøsten. Flere napp og kjenninger underveis, men kun en som satt på hos hver av oss til slutt.

Ørna flyr høyt over oss

Storavatnet her, kort i fra T-forbindelsen (tunnelen), er et fint padlevann og et vann som er lurt å besøke tidlig i sesongen er man på ørretjakt, grunt som det er. Her kan det finnes fin fisk nemlig.

Foto: Frank Bergtun

Det er klart vindmøllene og industriområdet her nok kan forringe naturopplevelsen noe, men ser man bort fra det så kan man likevel få en fin tur her. Vannet har noen holmer og skjær og mange viker og bukter som gjør det variert og spennende å padle.

På et nes i vannet hadde vi landkjenning underveis i dag og fant der en fin plass i le for vinden. 

Foto: Frank Bergtun

Vi droppet bålfyring i dag, tørt som det er i terrenget i disse dager. Det er ikke vits å ta noen sjanser med slikt.

På vei tilbake til bilene igjen så forsøkte vi flere plasser underveis, men nå ville det ikke respondere i andre enden av snøret.

Seks timer på tur i sola i dag, ja det kjennes godt i kropp og sjel. Det må ikke bli lenge til neste tur ut.

Det er Frank som er fotografen også av det øverste bildet i innlegget.