17. mai i Etnefjellene

Med fri fra jobb 16. mai og lovende værmelding, så kunne det bli en finfin langehelg i de ytre delene av Etnefjellene i år.

Så også ble det. Torsdag formiddag 16. mai var jeg i vei oppover fra parkeringsplassen i strålende vær. En herlig bris var fin og avkjølende.

Oppe i kneika gikk jeg rett på et hvesende kvinnfolk. En slange, en hoggorm. Hun var skikkelig hissig damen, men fikk fred etter noen bilder.

Det har snart blitt en tradisjon dette å ta nasjonaldagen her oppe i Etnefjellene og det er en rimelig fornøyd turblogger som snart er oppe på høyeste punkt på ruta inn.

Som vanlig blir det en stopp der oppe for å nyte utsikten over dette vakre fjellområdet, ikke langt fra der jeg bor.

Jeg har tatt meg god tid opp, kanskje hele to timer. Det er i virkelig rolig tempo. Jeg har det ikke travelt. Leiren er oppe rundt halv ett. Da er også flagget plantet utenfor boligen denne langhelga.

Det gjøres egentlig fint lite utover ettermiddagen. Jeg tusler rundt i crocs og fisker fra neset, leser litt og sover en lett førmiddag. En slank ørret blir resultatet av fiskeriet.

I kveldingen dukker 17. maitoget opp. Frank og Johnny har travet opp hit på litt over en time. Det er rimelig kjapt med masse godsaker i tunge sekker. Johnny spanderer voksenbrus på oss, som velkomstdrink.

Frank og Johnny er snart oppe med sine telt på neset og 16. maikvelden kan senke seg stille og rolig.

Det blir en svært så rolig kveld med fisking fra neset og prat om kommende turer. Vi planlegger nemlig alle tur nordover i sommer.

 Nesten fullmåne

17. maisalutten høres helt opp hit i fjellet klokka sju. Ikke lenge etter er det liv i leiren, selv om det drøyer lenge før vi tar ut på tur.

Det blir først noen rolige timer i leiren med fisking og kaffedrikking, men de store fangstene uteblir. Et par små bare, tynne som tas opp.

 Det var året det var så bratt

Godt utpå formiddagen legger vi i vei for en liten dagstur i fjellområdet her. En kraftig østavind gjør det noen steder litt utrivelig, men der vi finner le for vinden er det faktisk virkelig fint.

 Foto: Johnny Svendsen

Vi har ikke mye kjenning med fisken i vannene vi er innom, men på hjemvei så sitter den endelig på hos turbloggeren. Kanskje rundt 6 hekto stor? Den får svømme ut igjen der den kom fra.

Foto: Frank Bergtun

Tilbake i leiren så er det rolige takter etter middag. Den kraftige østavinden som faller ned fra fjellet gjør at det ikke blir for varmt i teltet. Da kan man få seg en blund på øyet etter middag.

Utpå kveldingen tar Frank seg en fisketur rundt vannet, mens turblogger og Johnny fisker nærmere leiren, men de store fangstene uteblir igjen. Frank kan likevel melde om 7 ørreter på rundturen sin mot et par små til oss to ved leiren.

Det regner godt på morgenen 18. mai og det blir innendørsaktiviteter i teltene. Podcast, radio og bok er fint å ha tilgang på da.

Jeg ymter frampå for gutta om vi kanskje skal trekke nedover pga. været, men blir nedstemt. I grunnen helt greit, for noen timer senere så kommer finværet tilbake selv om vinden holder oss rimelig i ro i nærområdet.

Ingen store fangster denne dagen heller på oss. De fleste ørretene er rundt 2-3 hekto i størrelse, flere er tynne. De står tett i vannet her nemlig.

Der 18. mai opprant i regnvær, så opprinner 19. mai i strålende, nesten vindstille vær. Vi nyter morgentimene på neset vårt i godværet før vi begynner å pakke sakene.

Rundt halv tolv er vi i vei nedover med atskillig lettere sekker enn da vi kom opp. Den svake brisen i ryggen er ikke mye til hjelp mot varmen som har lagt seg over de vakre Etnefjellene i dag. Opp mot 20 grader må det være.

Igjen kan vi se tilbake på en flott tur opp i disse fjellene, selv om fiskefangstene kanskje ikke var veldig å skryte av denne gang. Det er jo i og for seg sjelden de er det.

Vel nede på parkeringsplassen så kan undertegnede notere seg teltnatt nummer 10 til nå i år. Det er ennå noen langhelger igjen før sommerferien, så kanskje blir det noen til før langturene i sommer. Jeg har et uttalt mål om minst 50 i år.