Endelig til fjells igjen!

Endelig var det til fjells igjen, noen uker siden sist. Nå var det dags for første tur i de vakre Etnefjellene!

Det er tre uker siden sist fjelltur, den første i år. Endelig var det muligheter for en tur til fjells igjen, godt ut i mai måned. Frank ville bli med.

Det var meldt rimelig kjølig vær, like greit da at det kun ble tid til én teltnatt denne helga. Det er travelt på jobb disse tider, med rettebunker som må prioriteres. Derfor kom jeg meg ikke avgårde før lørdag formiddag.

Det er kjente stier som skal traskes til kjente fiskevann. Etter proviantering i Etne og kjøp av fiskekort er det endelig i vei fra parkeringsplassen med vinden i ryggen. Kjølig er den, men helt greit når den kommer bakfra. Rundt 6 grader i lufta.

Frank skimtes på stien langt der framme

Frank ligger foran meg et sted, bilen hans var en av to på parkeringsplassen. Etter hvert skimter jeg han en kilometer halvannen foran meg på stien.

Det er vår i de ytre delene av Etnefjellene, ikke så langt fra Olalia Fjellstove. Bjørka har sprunget skikkelig ut, men er fremdeles fin og lysegrønn. Det er virkelig flott i fjellet nå!

Jeg krysser etter hvert den kjente Gullruta som kan ta deg Etnefjellene på langs hvis du vil. Jeg har enda ikke gjort det, men turen står på lista.

Jeg bruker halvannen time opp til fiskevannet og der finner jeg Frank bak en stein slumrende på liggeunderlaget. Han har ennå ikke fått opp teltet.

Etter at teltene er oppe, så blir det noen timers fisketur. Det er kaldt i nordvesten her oppe, men der vi finner litt le for vinden så varmer sola ganske så bra.

Foto: Frank Bergtun

De store fiskefangstene uteblir, litt som forventet. Fisken står ganske tett i vannet her og flere av de vi får er tynne slips. De ville nok sett finere ut i august og september.

Etter flere timers fiske så kan vi notere oss 6-7 ørreter til sammen, der halvparten var rimelig slanke. Ingen havnet på steikpanna.

En løkrull som bare MÅ sjekke Instagram! Foto: Frank Bergtun

Det ble med den fisketuren på oss på denne turen. Det fristet lite å ta turen ut i kveldingen i blåsten fra nordvest. Da fristet heller edle dråper i teltet og god bok, som alltid er med på slike turer.

Ut på kvelden kom også et regnvær innover fjellet. Noen snøfnugg også. I løpet av natta ble turbloggeren faktisk vekket av en rypestegg som landet rett utenfor teltet. Moro å være så nærme. Jeg hørte den smattet og tatlet med seg sjøl rett utenfor teltduken ved siden av de karakteristiske rapene. Jeg antar at snorkingen min kan ha lokket steggen til teltet mitt, men sikker på akkurat det er jeg jo ikke.

Vannet i turkoppen var frosset i løpet av natta

Rundt halv ti var Frank bortom og sa god morgen. Ingen av oss var fristet til mer fiskeri i den kalde nordavinden og vi ble fort enige om å pakke sammen og rusle nedover igjen.

Ganske nøyaktig ett døgn på tur var helt greit for oss denne gang. Vi fikk en fin treningstur med tyngre sekk, noen gode kilometre i beina og kaldt vær. En fin oppladning til Finnmarksturen vår i sommer. Det er vi fornøyd med.

Nå blir det heller ikke lenge til vi skal opp i fjellene her igjen. Allerede til uka er vi tilbake og klar for feiring av nasjonaldagen i fjellene her. Det ser vi fram til.