Crispi Titan GTX

Da jeg etterlyste tips til nye fjellstøvler på bloggen sist vinter, ja så var det dette paret som flere anbefalte meg, nemlig Crispi Titan GTX.

Det var turkompis Frank som først kjøpte seg et par etter å ha lest anbefalingene jeg fikk på bloggen. Etter å ha prøvd hans par på foten så ble et par i str. 44 sporenstreks bestilt fra en kjent nettbutikk. Rundt 3500 kroner la jeg ut for paret.

Jeg lovet sist vinter da jeg fikk støvlene i hus at jeg ville si noen ord om mine erfaringer med disse fjellstøvlene på tampen av tursesongen. Nå er det snart nyttår og sannelig på tide å kikke på støvlene.

Disse fjellstøvlene fra Crispi markedsføres som lettvektsstøvler og det er de også. Jeg gikk på en smell etter hele 3 par lettvektsstøvler fra Alfa før dette paret ble anskaffet, så jeg har et sammenligningsgrunnlag.

Alfa Bukkstøvlene jeg forsøkte gjennom to sesonger var noe lettere enn disse fra Crispi. Å bygge noe lett, når det gjelder skotøy, kan gå utover både komfort og holdbarhet. Jeg syntes ikke Alfa lykkes der. Derimot kan nok Crispi virke å ha lykkes noe bedre slikt sett, men jeg har noen ankepunkter her også.

Crispistøvlene på bildene her har vært benyttet på turer barmarkssesongen 2019, til sammen et sted mellom 50 og 60 turdager. Både korte og lengre turer. På Nordkalotten i sommer ble de benyttet på alle turene der, mer enn 30 turdager til sammen i Finnmark, Nord-Troms og Nord-Finland.

Støvlene er ikke behandlet med noen remedier i det hele tatt i år, annet enn spyles med hageslangen og børstes for gjørme og skit med en børste.

Jeg har brukt en støtdempende innleggssåle fra Scholl hele sesongen. Disse støtdempende sålene har jeg brukt i mange år i flere par fjellstøvler med god erfaring.

På bildene så ser man tydelig at Crispistøvlene har fått kjørt seg i år, men de har holdt potte tett, i motsetning til hva jeg opplevde med 3 par Alfa Bukkstøvler som nevnt. Crispistøvlene er virkelig gode på mine føtter, men det sa jeg også om Alfastøvlene, og mente det, men disse fra Crispi er litt stødigere eller stivere i oppbygningen enn hva jeg følte hos Alfas. Det er kanskje også her de ekstra hundre grammene i Crispistøvlene kommer til sin rett. Alfa Bukkstøvlene var nemlig over 100g lettere per støvel.

Ser man tettere på Crispistøvlene så ser man slitasjen i skinnet og også en litt urovekkende glipe på tåa på den venstre støvelen. Den må jeg følge litt med på framover. Mulig er det en reklamasjonsgrunn, men jeg synes det er litt spennende å se også, om den forverrer seg den glipa.

Turkompis Frank har også benyttet sitt par ofte i år og kommenterte også slitasjen i skinnet som gir et grålig preg. Han har som meg heller ikke behandlet støvlene med noe denne tursesongen. Vi kommer nok begge til å smøre de inn med et remedie snart. De ser jo heller ikke pene ut med den gråsjatteringen.

Franks venstre Crispistøvel

Jeg kan dog ikke se særlig slitasje på sålen under støvlene. Det er et godt tegn. De har føltes litt stivere mot underlaget enn Alfa Bukkstøvlene.

Frank har ikke sett noen glipe eller liknende på sitt støvelpar, som jeg har på mitt. Det kan derfor være litt tilfeldig at det har skjedd hos meg.

I tillegg til det som er nevnt så ser jeg at snøringer og fester holder godt og viser ikke noe tegn på særlig slitasje eller skader.

Komfortmessig er disse støvlene virkelig gode og et kjøp jeg ikke angrer på i bunn og grunn. Det blir spennende nå neste sesong å se hvordan de holder da.

Jeg ser at i nettbutikker, nå når dette skrives, så er dette paret å få til under 3000 kroner.