Ny tur med el-sykkel og packraft i Etnefjellene

 

Det skulle bli sommerhøye temperaturer denne helga og dertil hørende fint vær. Da fristet Etnefjellene igjen.

Med tropiske temperaturer på Haugalandet de siste dagene, så måtte det vel være litt mer levelig til fjells. 

Jeg dro rett fra jobb fredag før klokka ringte ut der. Her gjaldt det å komme seg til fjells så fort som mulig. Temperaturen smakte på 29 grader da jeg tok østover på E134. Jeg krysset fingrene for at det ikke behøvde å være så varmt til fjells.

Gjennom Etne var termometeret heldigvis ned i 26 grader og da ble det en siste stopp for proviantering der. Etne dro faktisk til med norgesrekord dagen før med hele 30,6 grader. Det er første gang en septemberdag har vært så varm i Norge.

Heldigvis er det kun et par og tjue grader på parkeringsplassen på Skarstøl. Her får jeg betalt for meg og pakket på sykkelen. Ikke lenge etter er jeg i vei oppover og innover på kjente veier. Det er høst i lufta til tross for varmen.

Jeg har en rimelig lett oppakning på denne turen, lettere enn på turen i vår. En pakksekk og packraften bakpå sykkelen, oppå campingstolen, samt årer og vest der. 45-liters sekken på ryggen er langtfra veldig tung, men på den festes stang, håv, en bærepose med digg, samt crocs.

Det er slett ikke tunge bakker å sykle denne ettermiddagen og det går oppover så det suser. Fjellvandrere til fots på veien trekker til sides når de hører plinget fra sykkelbjella.

Jeg bruker ikke lange tiden opp til den rødmalte hytta til Haugesund energiverk, som ligger ved utoset til Krokavatnet. Her har jeg parkert før og på få minutter er båten seilingsklar og jeg kan legge utpå og ta retning nordover.

Vannstanden er faktisk litt høyere enn da jeg sist var her i mai, sammen med Frank. Da er det ingen problemer å nå lengst nord i magasinet. Jeg og Frank var oppom der i mai og sjekket ut forholdene. 

Jeg siger sakte nordover på en speilblank vannflate gjennom et fascinerende fjellandskap. Det er knapt en sky på himmelen så langt øyet kan se. Vannet speiler ettermiddagshimmelen.

Jeg vil lengst nord i Krokavatnmagasinet og finne en campplass tett på bekken som kommer ned fra Strypeheiene og munner ut i Krokavatnet. Fra der er det kort vei opp til tjønnene i Strype.

I sekstiden er campen etablert så og si nøyaktig der jeg hadde tenkt meg plassen. Kort fra oset og teltet tett på vannet her. En ideell teltplass.

Nå kan kvelden bare komme. Jeg har ingen andre planer enn å tilbringe kvelden akkurat her jeg har teltet. Jeg sitter faktisk så nær vannet at jeg kan fiske fra campingstolen.

Det er ingen kulinariske retter som er med i sekken på denne turen, kun et par pakker Real og noen matpakker, samt noen Rett-i-koppen til lunsj. Ellers noen godsaker både i fast og flytende form.

Det er nesten så jeg må klype meg i armen, for jeg sitter i t-skjorta til langt etter solnedgang. For en flott dag det har vært på turen hit. Nå skal det nytes fram til søndag.

Jeg tar meg en liten fiskeøkt etter solnedgangen i innoset ved teltet, men det er ingen kjenning. Jeg ser en og annen fisk som er oppe i overflaten, men metallet mitt er uinteressant.

Jeg må ærlig innrømme at horisontalen tas ganske tidlig. Jeg er kjørt etter en hektisk og varm jobbuke. Det går ikke mange minuttene før jeg slokner.

Jeg har teltdøra åpen gjennom hele natta og suger inn den deilige fjellufta. Ikke et eneste plagsomt insekt er observert.

Tidlig i seng og tidlig opp. Jeg våkner tidlig og er ute av teltet lenge før soloppgang. Det er herlig å få med seg at dagen starter i fjellet over en kaffekopp.

Lenge før soloppgang er det også fisk på i innoset. Det var den svarte lille, modifiserte 7 grams sluken den ville ha. Ingen storing, men si kanskje 250 gram. Den fikk svømme ut igjen med en gang. Jeg er ikke så veldig ivrig med fiskestanga og når ørreten er i vannet igjen, er jeg snart tilbake i campingstolen for en ny kopp kaffe.

Før sola treffer campen min tar jeg en liten rusletur til noen småtjønner i nærheten, men det blir ingen fangster derfra å skrive om. Om det i det hele tatt er fisk i de småtjønnene, nei det vet jeg faktisk ikke.

Tilbake i campen så nyter jeg soloppgangen denne lørdagen der sola sakte stiger opp fra Bordfjellet i øst. Det går mot en ny, varm dag.

I nitiden rusler jeg oppover bekken mot tjønnene oppe i Strype. I nordenden av Andersvad-tjønnet ser jeg et par og et telt. Mulig var det de jeg så i går ettermiddag på stien mot Strype da jeg ankom. Ellers ser jeg ikke en sjel.

Oppe ved Osatjørn tar jeg noen kast ved utoset, men det er ikke liv å kjenne der. Etter litt rusler jeg videre oppover mot Strypetjønn.

Jeg ville kanskje tro jeg ville se et telt og to her oppe, men det er helt tomt for folk her denne morgenen. Det er nemlig fine teltplasser rundt utoset i Osatjørn, vil du ta turen.

Også oppe ved selve Strypetjødno er det stilt. Her har jeg teltet flere ganger, men nå er det blitt noe år siden sist faktisk. Det er ganske greit å finne teltplass rundt vannet her.

Jeg tar en liten halvtime med fiskestanga ute på neset ved utoset. Det var her Frank fikk ørret på turen i mai da vi var her.

I det jeg rusler nedover igjen mot Andersvad-tjønnet treffer jeg på en fjellvandrer. Av utenlandsk opprinnelse høres det ut som, men han forstår og snakker norsk. Han vil ta turen gjennom Strype og rundt Krokavatnmagasinet med en teltovernatting underveis.

Det blir ingen fangster i Andersvad-tjønnet og heller ingen observasjoner av fisk der og kursen legges tilbake til leiren og lunsj.

Resten av dagen tilbringes i leir, med kun noen korte, små fiskeøkter like ved leiren. I campingstolen blir det utvalgte podcaster å høre på, samt litt skjermkikking.

Under lunsjen dukker fårikålgeriljaen opp ved leiren og påminner meg om at, ja det er tid for nettopp fårikål snart. Neste helg kanskje.

Det gjøres ikke mye i varmen denne septemberdagen i fjellet annet enn solbading og avslapning. Det er ikke feil det.

Utpå ettermiddagen siger det inn litt skyer som demper solvarmen litt inn i mellom. Det gjør i grunnen bare godt.

Da sola går ned og forsvinner i vest er jeg svært fornøyd med dagen selv uten noen store fiskefangster. 

Rundt midnatt våkner jeg av at det har begynt å blåse ute. Teltduken blafrer i vindkastene. Kanskje ikke så rart, for teltet er ikke veldig godt bardunert.

Vinden kommer i rosser og kast fra øst og er litt plagsom på morgenkvisten og så mye søvn gjennom natta etter midnatt har det strengt tatt ikke blitt.

I åttetiden bestemmer jeg meg for å bryte leir og legge sørover igjen på Krokavatnet. Der vinden tar tak i båten utpå, så må jeg faktisk bruke litt krefter.

Selv om vinden er litt plagsom så er den ikke kald. Nesten som en fønvind som treffer fra siden. Yr melder om mulig regnbyger utover dagen, men fortsatt varmt.

Jeg tar en liten landkjenning underveis for å ta noen kast med stanga i et lite tjønn jeg ikke har vært før. Det ligger kort fra Krokavatnet. En liten tass er på der, men slår seg raskt av igjen. Ellers ingenting.

I det jeg er i land der sykkelen er parkert, så er det båten jeg først bærer opp til den og sikrer den. Vindkastene her kan lett blåse den utpå vannet igjen er jeg ikke føre-var.

Nå er det litt lettere bagasje jeg får festet på sykkelen og triller i vei litt over ni fra den rødmalte hytta til HEV.

Det er utforbakke hele veien ned igjen til parkeringsplassen og jeg bruker vel ikke mer enn kanskje 5-6 minutter på turen ned. Gode bremser er greit.

I halv titida kan jeg pakke inn i bilen etter en utrolig fin fjelltur hit opp igjen. En tur som gikk så og si akkurat som planlagt. Mest avslapning var målet og det klarte jeg med glans synes jeg. Litt solbrent kropp ble det dog, men det får jeg leve med.

Nå får jeg se hva det blir til av tur neste helg. Det meldes litt gråvær per nå. Tiden vil vise.

PS. Her kan du se flere bilder og filmsnutter fra turen: