Siste tur i vårfjellet i år

Langhelga måtte utnyttes maksimalt og endelig så værmeldingen også ok ut for flere dager i strekk. Turen gikk opp i de ytre delene av Etnefjellene til kjente vann.

Jeg har fått onsdagen fri fra jobb denne uka og med Kr. himmelfartsdag og fri fredag så er langhelgen sikret med mange dager. Onsdag formiddag er første stopp i Etne sentrum for kjøp av fiskekort og litt mer vekt i sekken.

I det jeg går fra bilen henger fremdeles tåka litt igjen oppe i fjellene jeg har kurs mot, men jeg vet det skal bedres utover ettermiddagen og er ikke bekymret. Morgendagen derimot kan bli grå har meteorologene meldt, med tåke og regn, men fra fredag ok vær igjen.

Jeg bruker som vanlig god tid opp til vannet med flere fotostopp underveis. Sist jeg var i området, i første halvdel av mai, lå isen på vannene i denne høyden, men nå har det vært isfritt en god stund her oppe. Ørreten bør være i bettet.

Teltet er snart oppe på neset, på den fine teltplassen der, og første ørret er også på etter få kast. Ingen storing, rundt 2 hekto kanskje. Det er godt med fisk vannet her, så alle tas opp i kultiverings øyemed.

Det blir en fin onsdag ettermiddag som ikke brukes til mye anstrengende. Fisking fra neset og boklesing. To bøker er med på turen. Torsdagen er meldt svært grå og da kan lesestoff trenges.

Det blir 3 ørreter før sengetid onsdag. Ikke veldig til bett og heller ikke noen størrelse å skryte av. Alle i omtrent samme størrelse som den første i dag.

Torsdagen blir som meldt grå og det blir mye teltligge, men en og annen tur også ut for noen kast med stanga fra neset, men ingen reaksjon fra dypet i dag. Da er heller bøkene jeg har med mer fristende.

Radioen er også hyppig i bruk gjennom dagen. Jeg beveger meg ikke langt fra teltet i den tette tåka, som ligger som et lokk over landskapet. Det er ikke mange timeterne sikt på det tetteste.

Hele torsdagen er det å ligge i ro på neset. Det er yr og regn i lufta i tillegg til tåka som ligger tett hele dagen. Tidtrøyta er to gode bøker med.

Middagen gir seg selv i dag. Fransk meny fra Real. Ris og fisk ser det ut til at det er i dag.

Fredag morgen slipper tåka taket etterhvert og sola skimtes mer og mer bak skydekket. Nå skal det bli et par dager med fint vær på rad er det meldt.

I titida er jeg i vei med fiskestanga for en liten rundtur  i fjellet her. Sola bryter endelig gjennom og det går ikke lang tid før anorakken må kastes. Det blir hett til tider.

Utpå tidlig ettermiddag er jeg i vei tilbake mot leiren uten fiskefangst. Jeg har sett fisk, men mine sluker eller fluer var det ingen som ville ha der jeg forsøkte.

På avstand ser jeg at det er besøk i leiren. Det kan se ut som Frank og Johnny har tatt turen opp hit i helga de også. To telt til er nemlig å se på neset og de har jeg jo sett før på tur.

Joda, Frank og Johnny er på plass på neset og vil bli til søndag. Det blir et trivelig selskap. Så mye fisk derimot blir det ikke denne fredags ettermiddagen.

Det blir en finfin kveld på neset i godt selskap. Været kan man ikke klage på denne kvelden i hvertfall og det stilner helt av etter solnedgang også.

Ikke før nærmere midnatt er det tid for soveposen denne fredagskvelden.

Vi er tidlig avgårde lørdag formiddag og tar kursen over fjellet til vannet jeg møtte isen for to uker siden. Der vil vi forsøke oss i dag.

Turen i dag tar oss opp i over 800 meters høyde her ytterst i Etnefjellene på grensa mellom Hordaland og Rogaland. Utsikten er formidabel.

Vestover ser vi havet og i nordøst den store, hvite snøkappen som ligger som en dyne over fjellene der inne. Folgefonna.

Vannet jeg besøkte for to uker siden er alt annet enn islagt i dag. Det blir noe timer med fiskestanga der.

Våren spretter fram langs vannet, men det er ikke mye liv nede i vannet. Ennå kaldt vann kjenner vi.

Frank er eneste med fisk i håven, en tynn, vårslank ørret på litt over halvkiloen. Til høsten kanskje drar den vekta ned til rundt 7 hekto. Den får svømme ut igjen.

Jeg opplever å ha en ørret på et par sekunder, før den slipper. Ellers er det ikke mye mer kjenning med fjellørretene her.

I det vinden tar seg opp fra sør, legger vi kursen over fjellet igjen mot leiren. Vi tar en ny vei denne gang som vi ikke har forsøkt før. Greit å slippe å gå samme vei tilbake.

Sola steiker godt i dag og jeg har passet på å ettersmøre meg med høy solfaktor. Likevel har det begynt å svi godt noe steder kjenner jeg. Litt typisk det.

Lørdag ettermiddag og kveld blir det slaraffenliv i leiren. Det blåser frisk fra sør, men det er ikke kaldt. Sola steiker. Frank tar etterhvert inn den ene ørreten etter den andre fra neset vårt. Kanskje er det vinden som har bidratt til at fisken biter igjen her.

Værmeldingen som Johnny sjekker lørdagskveld sier at det er sjans for gråvær søndag. Vi bestemmer oss for en tidlig avmarsj da søndag morgen.

Johnny er først oppe søndag, etter en vindfull natt. Frank måtte ut på natta og legge stein på pluggene rundt sitt telt og rebardunere mot vinden, kan han fortelle, da han opplevde at teltet la seg over ham i den kraftige vinden.

Vi er nedover tidlig søndag med vinden i ryggen. I sør ser vi antydning til gråvær, men vi går tørre helt ned. Ikke tegn til regnvær.

Dette var nok siste fjelltur i vår, denne sesongen for undertegnede. Det ble en finfin tur i trivelig selskap da Frank og Johnny dukket opp fredagen. De store fiskefangstene ble det ikke, men vi fikk da tynnet ut bittelitt i vannet vi lå ved. Ellers fikk jeg gode kilometere og høydemetere i beina før sommeren. Frank og Johnny var gode harer der.

Nå gjenstår det ikke mange ukene før jeg tar i vei mot langturene jeg har planlagt for sommeren. Tre uker til så er jeg etter planen i vei. Før det så skal mye gjøres, bilen skal bl.a. på service og mulig blir det en snartur ned på hytta på Sørlandet også. Siste helg før avreise nordover blir det siste tur med valgfag friluftsliv jeg underviser. Krysser fingrene for fint vær der. Da får man mye gratis.