Crispi Titan GTX

Da jeg etterlyste tips til nye fjellstøvler på bloggen sist vinter, ja så var det dette paret som flere anbefalte meg, nemlig Crispi Titan GTX.

Det var turkompis Frank som først kjøpte seg et par etter å ha lest anbefalingene jeg fikk på bloggen. Etter å ha prøvd hans par på foten så ble et par i str. 44 sporenstreks bestilt fra en kjent nettbutikk. Rundt 3500 kroner la jeg ut for paret.

Jeg lovet sist vinter da jeg fikk støvlene i hus at jeg ville si noen ord om mine erfaringer med disse fjellstøvlene på tampen av tursesongen. Nå er det snart nyttår og sannelig på tide å kikke på støvlene.

Disse fjellstøvlene fra Crispi markedsføres som lettvektsstøvler og det er de også. Jeg gikk på en smell etter hele 3 par lettvektsstøvler fra Alfa før dette paret ble anskaffet, så jeg har et sammenligningsgrunnlag.

Alfa Bukkstøvlene jeg forsøkte gjennom to sesonger var noe lettere enn disse fra Crispi. Å bygge noe lett, når det gjelder skotøy, kan gå utover både komfort og holdbarhet. Jeg syntes ikke Alfa lykkes der. Derimot kan nok Crispi virke å ha lykkes noe bedre slikt sett, men jeg har noen ankepunkter her også.

Crispistøvlene på bildene her har vært benyttet på turer barmarkssesongen 2019, til sammen et sted mellom 50 og 60 turdager. Både korte og lengre turer. På Nordkalotten i sommer ble de benyttet på alle turene der, mer enn 30 turdager til sammen i Finnmark, Nord-Troms og Nord-Finland.

Støvlene er ikke behandlet med noen remedier i det hele tatt i år, annet enn spyles med hageslangen og børstes for gjørme og skit med en børste.

Jeg har brukt en støtdempende innleggssåle fra Scholl hele sesongen. Disse støtdempende sålene har jeg brukt i mange år i flere par fjellstøvler med god erfaring.

På bildene så ser man tydelig at Crispistøvlene har fått kjørt seg i år, men de har holdt potte tett, i motsetning til hva jeg opplevde med 3 par Alfa Bukkstøvler som nevnt. Crispistøvlene er virkelig gode på mine føtter, men det sa jeg også om Alfastøvlene, og mente det, men disse fra Crispi er litt stødigere eller stivere i oppbygningen enn hva jeg følte hos Alfas. Det er kanskje også her de ekstra hundre grammene i Crispistøvlene kommer til sin rett. Alfa Bukkstøvlene var nemlig over 100g lettere per støvel.

Ser man tettere på Crispistøvlene så ser man slitasjen i skinnet og også en litt urovekkende glipe på tåa på den venstre støvelen. Den må jeg følge litt med på framover. Mulig er det en reklamasjonsgrunn, men jeg synes det er litt spennende å se også, om den forverrer seg den glipa.

Turkompis Frank har også benyttet sitt par ofte i år og kommenterte også slitasjen i skinnet som gir et grålig preg. Han har som meg heller ikke behandlet støvlene med noe denne tursesongen. Vi kommer nok begge til å smøre de inn med et remedie snart. De ser jo heller ikke pene ut med den gråsjatteringen.

Franks venstre Crispistøvel

Jeg kan dog ikke se særlig slitasje på sålen under støvlene. Det er et godt tegn. De har føltes litt stivere mot underlaget enn Alfa Bukkstøvlene.

Frank har ikke sett noen glipe eller liknende på sitt støvelpar, som jeg har på mitt. Det kan derfor være litt tilfeldig at det har skjedd hos meg.

I tillegg til det som er nevnt så ser jeg at snøringer og fester holder godt og viser ikke noe tegn på særlig slitasje eller skader.

Komfortmessig er disse støvlene virkelig gode og et kjøp jeg ikke angrer på i bunn og grunn. Det blir spennende nå neste sesong å se hvordan de holder da.

Jeg ser at i nettbutikker, nå når dette skrives, så er dette paret å få til under 3000 kroner.

Liten 1. juledagstur til Underøy

I dag på 1. juledag kom finværet etter flere dagers regnvær her lengst, lengst sør i landet. Da måtte det bli en fisketur til Underøy.

Noen fangster å blogge om ble det dog ikke. Kun en liten tass og et par kjenninger. Tre timer ble det i finværet på Underøy før jeg satte snuten hjemover mot hytta.

Det er fint å sykle på Underøy i Lindesnes kommune

Det er meldt finvær og kaldt de nærmeste dagene mot helg. Regner med fiskestanga får prøvd seg mer.

3 fine fiskeplasser for sjøørret i Skjoldafjorden

Skjoldafjorden og Grindafjorden er her på Haugalandet hvor jeg bor kjent for sin gode bestand av sjøørret og mange er vi sportsfiskere som søker til dette fjordsystemet på jakt etter nettopp denne gromme sportsfisken.

Noen ganger kan man få følelsen av at man fisker i en innsjø, eller i et større vann fordi sjøørreten her i denne fjorden ofte er mer brunlig i fargen enn hva man ofte finner mer utaskjærs. Skjoldafjorden er nemlig en terskelfjord med en trang inngang i Skjoldastraumen, ved de kjente slusene der.

Typisk farge på ørret fra Skjoldafjorden (Foto: Johnny Svendsen)

Denne skilte seg ut som sjelden blank og fin i Skjoldafjorden

Vannutskiftingen i fjordsystemet her er derfor også ganske dårlig, og på de dypere partiene er det lite oksygen i vannmassene. Derfor er det heller fisk som oppholder seg i de øvre vannmassene man fisker etter mest i fjorden her, som sjøørreten.

Det er et utall med bekker og småelver som renner ut i Skjoldafjorden og mange av disse er gode gyte- og oppvekstbekker for sjøørreten i fjorden. I det siste er også flere av disse registrert og kartlagt, ryddet og kultivert av jeger- og fiskeforeningen i Tysvær som har fått midler fra Fylkesmannen til nettopp denne kartleggingen. En virkelig god jobb er gjort har jeg hørt.

Skjoldafjorden tilføres mye ferskvann og ferskvann er lettere enn saltvann, derfor fryser også fjorden lett til etter en få dagers kuldeperiode kan man oppleve. Pussig egentlig å se dette, samtidig som vann og innsjøer kort unna ennå ikke er islagt. Dette er for oss ivrige sportsfiskere litt frustrerende midtvinters når fiskefeberen etter sjøørret er som størst. Da blir det å sjekke ut andre fiskeplasser enn de i Skjoldafjorden.

Jeg har fisket etter sjøørret i Skjoldafjorden (jeg omtaler også Grindafjorden som Skjoldafjorden i det videre) i mange år nå og fått mye sjøørret gjennom årene, men ikke de største, så ærlig skal jeg være. Jeg kjenner flere sportsfiskere som har tatt langt større eksemplarer av arten i fjorden her enn hva jeg kan skryte av nemlig. Det er helt sikkert. Jeg har likevel blitt godt kjent med gode fiskeplasser i Skjoldafjorden og nedenfor vil jeg beskrive tre virkelige fine og gode plasser å forsøke dette spennende fisket, enten du svinger fluestanga eller prøver sluken.

Otertong
Det er mange år siden jeg oppdaget Otertong lengst øst i Skjoldafjorden. Her har Friluftsrådet Vest tilrettelagt området for bading og ikke minst rekreasjon, som sportsfiske jo virkelig er.

Det er godt skiltet langs veien fra avkjørselen i Skjold til Skjoldastraumen/Nedstrand og fram til parkeringsplassen. Herfra gjennom lukket grind på grusvei og sti omtrent en halv kilometer gjennom skogen. Et nydelig skogkledt område med toalett, bålplasser og benker.

Friområdet på Otertong ligger ute på en halvøy som strekker seg ut i fjorden og det fine her er de grunne vikene både på nordsiden og sørsiden av landtungen. Det er ofte når det blåser friskt ute ved kysten jeg vurderer turen til Otertong. Da kan man finne le for vinden her fra flere himmelretninger og få en fin fisketur ut av det uten å fryse i vinden.

Det er sjelden jeg reiser fra Otertong uten å ha vært borti sjøørreten. I de grunne vikene går fisken helt opp i steinene og stranda. Over ålegresset ute i vika jager ørreten etter føden. Her er det ofte kontakt med fisk.

Fin middagsfisk fra Otertong

Både torsk, sei, lyr og makrell er av og til bifangst her under fisket etter sjøørreten. Også en regnbueørret fikk jeg her en gang.

Kilosørret settes tilbake på Otertong (Foto: Frank Bergtun)

Lie badeplass
Kommer man fra Haugesund langs E134 så vil man noen kilometer før Isvik se et skilt mot badeplassen på Lie ved Skjoldafjorden.

Denne fiskeplassen søker jeg til er det nordavinden som herjer Haugalandet. Da finner jeg ofte le her, sørvendt som denne fine badeplassen er. Friluftsrådet Vest har også her tilrettelagt fint for badegjester med toalett, grillplass, stupebrett og sandstrand. Det gagner også oss sportsfiskere ganske så bra ellers i året.

Her kan man også kjøre nesten helt ned til stranda og parkere. Litt latmannsfiske kanskje?

På begge sider av bekken som munner ut her er det fine forhold for sjøørretfiske. Vadere eller vadebukse anbefaler jeg gjerne her, da det er langgrunt her. Østover for bekken er mitt favorittområde, men som sagt det er i vadebuksa man lettest når ut til fisken her.

Man kan også fint fiske fra den fine piren som er anlagt her med stupebrett ytterst. Bekken som munner ut her på Lie er helt sikkert en gytebekk for sjøørreten så husk 100-metersgrensen for fiske nær oset.

Det er en fordel med vadere eller vadebukse på Lie

Grindeneset
Vil jeg ha meg en fin dagstur etter sjøørreten velger jeg meg tuppen av Grindeneset som fiskeplass. På stille dager på Haugalandet, helst så stille som mulig, ja da tar jeg kanskje turen ut hit.

Her har jeg latt meg fascinere av isens herjinger under sist istid, som har skapt det landskapet her ute i Grindafjorden, innerst i Skjoldafjordsystemet.

Helt ytterst på Grindeneset er nemlig fine fiskeplasser å finne. For all del ikke glem å prøve i selve sundet der også. Det er ikke lenge siden jeg mistet en virkelig stor fisk mellom steinene der.

Jeg liker best å parkere bilen ved bautasteinene kort fra Stemnestaden leirsted. Her går det en merket tursti utover Grindeneset som er fin å følge. Man kan selvsagt også parkere ved campingplassen og få færre meter å gå, hvis man ønsker. Sjøl liker jeg den lille turen på noen kilometere.

Grindeneset er en fin fiskeplass nettopp på grunn av beliggenheten. Innerst i Grindafjorden, ved nevnte Stemnestaden leirsted munner nemlig elva fra Aksdalsvatnetvassdraget ut. Dette er en viktig gyteelv for laksefisk i fjorden her.

Ivrige sjøørretfiskere på Grindeneset

Til slutt
Skjoldafjorden er en virkelig fin sportsfiskefjord for oss som er ivrige med fiskestanga gjennom hele året her på Haugalandet. Det man skal merke seg er at det er fiskefredning i Boknafjordsystemet, også i Skjoldafjorden, i månedene mars og april, inntil videre. Så snart sjøørretbestanden er kartlagt og da viser at Skjoldafjorden er rik på denne fiskearten, ja da tror jeg dette fjordsystemet fritas fra fredningen, på lik linje som Lysefjorden i sørfylket er.

EDIT 21. mars 2021: Skjoldafjorden er åpen for sjøørretfiske!

Fra Grindeneset

Det er mange flere fine fiskeplasser for sjøørretfiskeren i Skjoldafjordsystemet. Jeg har fortalt om kun 3 fine. Bruk kartverk og flyfoto, ja så finner du mange flere fine plasser som og er lett tilgjengelige. Skitt fiske!

Grådalsbua i Flensmarka

Grådalsbua ligger sentralt i Flensmarka naturreservat nordvest for innsjøen Femunden, i Røros kommune.

I juli i 2016 var jeg på vei ut av Flensmarka da bua dukket opp på stien foran meg i regnet. Det ble en fin, liten pustepause innomhus i denne fine, lille bua i regnværet.

Hadde jeg ikke vært på hjemvei så hadde det kanskje fristet med en overnatting her, våt og kald som jeg var, men det holdt med en liten pause, før ferden gikk videre de siste kilometrene ut av naturreservatet.

Grådalsbua er en av tre åpne buer i Flensmarka naturreservat som Statskog drifter og tilkjører ved.

Bua ble i 1951 satt i stand av Leif Kverneng som drev med veddrift i området her og i 1969-70 sørget dengang Statens skoger for at den ble restaurert.

Bua tilhørte en gang de gamle Grådalsgårdene tilbake på 1700-tallet som hadde bygsling av myrslåtter i området. I starten på 1900-tallet var det tre gårder i Grådalen som brukte Flensmarka mye til jakt og fiske, og høsta vinterfôr til dyra her inne.

Flensmarka ligger på statsgrunn, men gårdene som hadde bygsel på området her hadde rett til både utmarksslått og mosesanking.

Grådalsgårdene ble fraflyttet på 60-tallet. Det er Statskog som i dag drifter buene i Flensmarka.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka

Andre åpne buer i området:

Revhiet

Endelig vintersolverv!

I dag er dagen jeg og mange med meg teller ned til gjennom den lange, mørke høsten. I dag snudde sola og vi går igjen mot lysere tider.

Et par timer før bildet øverst ble tatt, ja da "snudde" sola. Nærmere bestemt kl. 05.19 i morges var sola på det laveste sett fra oss her i nord. Nå vil den sakte men sikkert stige høyere og høyere for hver dag som går fram mot sommersolverv i juni.

Jeg har flyttet meg litt lenger sør i jula og blir nok en ukes tid tenker jeg. Hytteliv med god bok, god mat og god drikke. Fiskestanga er også selvsagt med!

Kilde: Illustrert vitenskap

Snart solsnu!

Det ble to timer med fiskestanga i formiddag, før jeg fant å måtte bruke tida på andre førjulssysler.

Blogginnlegget inneholder helt åpenlys produktplassering.

I nesten sammenhengende regnvær, men rimelig mildt til årstiden å være, ja så tok jeg turen til Søvik, på sørbredden av Grindefjorden/Skjoldafjorden. Her var det le for den verste vinden og været.

Det ble to tasser i håven de små timene jeg fisket, pluss noe plastsøppel som jeg ryddet bort fra stranda her.

Egentlig en fin liten formiddagstur ble det i dag på en av de aller mørkeste dagene i året. I morgen tidlig ja så snur nemlig sola. Vintersolverv er 22. desember i år.

Nå pakkes utstyret for litt sørligere breddegrader i juleuka. Det skal bli fint.

Når friluftsbloggere jukser, juger og bedrar

Det er ikke første gang jeg tar opp temaet her på bloggen, men håper det er siste.

Forrige gang var det Kristoffer Clausen som av medier i Norge ble tatt med buksa langt nede da han ikke var så "vill mann" som han ville ha det til. Det var slett ikke 365 dager alene i villmarka som han fremstilte det som både i bok og på TV2.

Når dette skrives så går det en serie på TV2 Sumo om den såkalte "eventyreren" Tonje Blomseths opphold i Yukon i Canada sammen med kjæresten. Det som nok ikke kommer godt nok fram i den serien er hennes lempfeldige holdninger til lov og rett der borte. Bildet øverst er en skjermdump fra nettsiden til Yukon News. Klikk her for artikkelen. Her artikkel fra CBC News.

Skjermdump fra CBC News

Det jeg også reagerer på er hvor lite kritisk de norske friluftsmediene er i omtalen av Blomseths "ekspedisjon" i Yukon. Den kjente villmarkingen Randulf Valle hadde et intervju med henne sist vår i podcasten sin om bl.a. oppholdet i Yukon, men hadde ikke veldig kritiske spørsmål til hennes oppførsel i Canadisk villmark synes jeg. Trist egentlig.

Flere reagerer på Blomseths framferd.

En annen friluftsblogger som kanskje har "vist sitt sanne jeg" i høst er Marius Fuglestad fra Sandnes, Rogaland. Han fingerte faktisk et intervju med selveste Sir David Attenborough på bloggen sin. Utrolig, men sant! Faktisk.no ble tipset og fant snart ut at det hele var løgn og bedrag fra Fuglestads side.

Skjermdump fra Faktisk.no

Fuglestad ble dermed også tatt med buksa nede, og har gjemt seg godt for Faktisk.no som ikke har fått noe tilsvar fra denne friluftskaren fra Sandnes. Her kan du lese hele saken hos Faktisk.no.

Det er trist å se at han faktisk går så langt som å juge på seg et møte og intervju med en personlighet som Attenborough.

Til slutt lurer jeg jo på hva sponsorene til disse folka sier? For de er tydelig avhengig av sponsing for å få turlivet sitt til å gå rundt. Vil noen virkelig sponse juksemakere, bedragere og faunakriminelle?