En oppsummering av turåret er på sin plass nå helt på tampen av 2025, et år som også offisielt har vært friluftslivets år har jeg fått med meg.
2025 har vært et bedre år på flere måter, både turmessig og ikke minst helsemessig. Det har gått litt mer på skinner i år, enn hva fjoråret gjorde. Jeg har hatt noen oppsummeringer allerede her på bloggen, med både packraftturene og turene med Allykanoen. Da trenger jeg ikke si så mye om akkurat de, selv om bildet øverst nok er fra den desidert fineste turen dette året.
Turåret startet på isen i januar. Det var faktisk holdbar is på Haugalandet i første halvdel av januar, men det ble kun et forsøk på isfiske før mildværet kom og uten fisk opp på isen.
En liten uke etterpå var jeg tilbake på samme vann, men nå med fiskestanga. Det ble ikke fisk den dagen, men derimot dagen etter i et annet vann. Der ble det fin fangst av årets første ørreter allerede 19. januar.
Også søndagen etter ble det ørretfangst, selv om det var en tur i kaldeste laget.
Februar startet kjølig og kjøligere ble det utover i måneden. 14. februar var isen igjen lagt seg og holdbar. Dagen etter fikk jeg selskap på isen og da ble også de første røyepinnene fanget.
Siste turen på isen i år ble søndag 16. februar med et resultat på 5 småtasser av noen røyer. En iskald opplevelse.
Februar ble avsluttet med vinterferieuka på Sørlandet som er blitt en tradisjon.
Mars startet med en ørret på land etter vinterferien. Isen var gått for lengst. En knapp uke etter var det fire ørreter som var innom håven i vannet jeg isfisket i februar.
I mars ble både packraften og allykanoen sjøsatt og tatt i bruk for sesongen. Jeg har i tidligere innlegg her på bloggen i desember oppsummert godt turene med disse båtene. Der det ble hele 26 turer i løpet av året med packraften og 5 turer med Ally.
Søndag 23. mars ble det tur uten båt. 3 ørreter ble det ut av den turen noe jeg syntes var litt i minste laget.
Siste fredagen i mars ble siste overnattingsturen til valgfaget jeg underviser foretatt i kjente omgivelser i Haugesund. En rimelig hustrig natt for enkelte.
I april ble det flere fine packraftturer og påskeferien tilbrakt på Sørlandet på hytta. Der ble karrierens største lyr til nå fanget på lett fiskeutstyr.
Siste helga i april ble det endelig fjelltur igjen. Da klatret jeg opp på samme topp hvor jeg og Frank tok turen i september 2024. Her fikk jeg en flott lørdag i nydelig vær, før jeg tidlig søndag morgen klatret ned igjen i kaldt gråvær.
Natt til første mai fikk jeg testet ut helt nyinnkjøpt telt på Liervatnet. Et telt jeg burde ha anskaffet for mange år siden. Når dette skrives så har jeg faktisk to telt av denne modellen.
Foruten flere flotte turer i packraft i mai gjennomførte jeg også Opptur med klassen min. Det arrangementet skjer alltid første onsdagen i mai og arrangeres av turistforeningen.
Av mange flotte turer i packraften i år så er 17.-maituren med packraft og el-sykkel blant de mest minneverdige i år.
De ti siste dagene av mai ble tilbrakt på Sørlandet. Herunder også en vedlikeholdshelg sammen med broderen. Vi forsøker hvert år å få til en slik helg. Da får vi gjort litt ordentlig arbeid på hytta.
Første onsdag i juni ble det det også en turdag på undertegnede sammen med klassen jeg er kontaktlærer for. Da fikk vi se en ål i Kvalaelva. Litt nostalgi gav det på den turen.
Hele tre turer med packraften ble det på en og samme helg i juni. To overnattingerturer og en dagstur. Seinere i mai ble det en siste tur før sommerferien også i packraft. Glovarmt var det da.
Den tredje turen på jobb i juni var en fuktig aktivitetsdag i Djupadalen. Det ble en finfin ørret på lærer og turblogger på den turen.
Lørdag 21. juni ankom jeg hytta på Sørlandet og var der til august, kun avbrutt av en liten fjelltur i Setesdal Vesthei noen dager i juli. Som nevnt innledningsvis kanskje den fineste turen i år.
Etter hjemkomst i august etter Sørlandsferien ble det hele 4 turer med packraften, der tre av de var overnattingsturer. Den første av disse i godt selskap på Vigdarvatnet.
I september ble det også flere turer i packraft der to av turene var i godt selskap her også. Det var også i september jeg oppdaget den fine sopphøsten vi hadde i år. En tur til Orkjå i Haugesund sammen med elever gav skikkelig soppfangst.
En flott fjelltur ble det også i slutten av september. Da var det tilbake til Strype i Etnefjellene for en vindfull, men hyggelig tur i godt selskap.
Foruten en flott sørlandstur igjen i høstferien gav oktober mange fine turer og opplevelser. En av de artigste var vel et besøk naboen hadde i hagen sin.
Det ble også fine soppfangster både på Sørlandet og på Haugalandet i oktober.
Foruten tre turer til vanns i oktober så ble også første av to turer til Olalia Fjellstove gjort i slutten av måneden. Den første var med valgfagklassen på 10. trinn. Den andre turen med klassen på 9. trinn. Begge turene med flott, eksemplarisk ungdom!
Den andre november ble det det både sopp og røye i håven. Soppsesongen var slett ikke over.
November gav tre turer til vanns, der to av de med Allykanoen. Den første av disse gav også et litt for nært møte med nysgjerrige kviger. Den andre turen med Ally var virkelig kald!
Med kortere dager seinhøstes så blir turene også noe kortere. Selv turer uten fiskefangst kan også være fine.
22. november var jeg mest ute etter røya, men det var ørreten som fant redskapen mest interessant. Dagen etter ble det ingen fangst, men derimot en villmarkskonsert.
Siste helg i november ble det bare en, kort liten tur ut. Likevel ble det fangst i håven.
Jeg klarte ikke å holde meg borte fra vannet i desember heller og gjennomførte årets siste tur med Ally første helga av julemåneden. Heldigvis var det nesten sommerlige temperaturer.
Siste helga før jeg tok juleferie, så ble det to korte turer ut etter ørreten. Fangst ble det begge helgedagene om enn ikke de største.
Lørdag 20. desember låste jeg meg inn i sommerhytta på Sørlandet. Her tilbringes nesten to hele uker av denne juleferien.
De fleste morgener har jeg kunnet ta kaffen til slike soloppganger sett fra terrassen (bildet ovenfor er tatt mens jeg skriver dette blogginnlegget). Det er ikke feil sted å være dette i jula.
Turåret 2025 var altså ikke så verst. Det ble hele 30 overnattinger ute, der to av disse i gapahuk, resten i telt. 26 turer var packraften transportmiddelet og 5 allykanoen. At det også blir nesten 3 måneder til sammen på hytta på Sørlandet sier også sitt om et helt fint turår for undertegnede. Måtte neste år bli noe tilsvarende så er jeg fornøyd. I siste innlegget på bloggen, siste dag i år, så sier jeg litt om hva jeg har lyst til i 2026.
