Etter en uke med vekslende vær her på Haugalandet ble det lovet en flott og solrik fredag og kanskje lørdag også. Da ble det overnattingstur.
Jeg var fort hjemom etter jobb og fikk Ally på taket på bilen før turen fortsatte nordover mot Sveio og Liervatnet, denne perlen av et padlevann her lokalt.
Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært nettopp her og i dag som nesten alltid er det ikke et menneske å se da jeg legger i fra stranda på Lier og glir utover vannflaten.
Det er merkbart høy vannstand i vannet her nå. Nedbøren den siste tiden har gjort godt der altså.
Noen hundre meter sørover får jeg dytt i ryggen av en småkjølig bris fra nord. Det gjør slettes ingenting når den er i riktig retning.
Jeg bruker knappe halvtimen på turen sør til holmen og i ettiden er Ally dratt godt opp på land og campen er snart etablert.
Jeg har ingen andre planer for denne turen enn total avslapning og nyte det fine høstværet. Fiskeriene venter jeg med til i morgen tidlig er tanken, selv om jeg hadde redskap ute på vei sørover vannet, der en liten tass slo seg av kort fra kanoen.
Den viktigste årsaken til at Ally ble valgt på denne turen var lastekapasiteten. Jeg har hele 4 sekker ved med på turen. Det er meldt kjølig vær til kvelden og jeg tipper ned mot null grader. Heldigvis skal vinden stilne utover ettermiddagen og kvelden.
I firetiden fyres bålet og en enkel pølsemiddag er snart på gang på grillrista. Som alltid her så blir det ikke særlig mye kokkerier på disse turene. Det enkle er ofte det beste, synes nå jeg.
Sola varmer godt utover ettermiddagen, men allerede litt før seks så forlater den varme kula åstedet og slipper de siste strålene gjennom furuene i vest. Mørket siger raskt på.
Har det ikke vært stille før i dag, så stilner det helt nå etter solnedgang. Det er lite fugleliv å høre. Kanskje bare noen meiser har jeg hørt i dag.
Jeg har med termometer på turen og det kryper raskt nedover på ensifra grader og jeg trekker campingstolen enda litt nærmere bålgrua etter Dagsrevyen på mobilen.
Jeg tar kvelden allerede etter Nytt på nytt på TV. Da er jeg så sigen at det bare er å komme seg til køys. Det er Viking 600-posen fra Warmpeace som er med på denne turen og den redder virkelig natta. Jeg sover utrolig godt gjennom natta og som vanlig med døra på vidt gap ut mot den friske høstlufta.
Jeg er ute en liten tur i femtida på toalettbesøk og da viser termometeret utenfor teltet en simpel varmegrad. Tre timer senere er jeg på beina og fyrer morgenbålet. Nå skal det bare nytes.
Jeg tar snart noen kast med stanga, for første gang etter at jeg kom i går, men trekker raskt tilbake til varmen fra bålet. Det er knappe to varmegrader i 8-tiden.
Jeg har over en sekk ved igjen fra i går og planen er å fyre til det er tomt og bare nyte morgenen ved bålet. På tur tilbake vil jeg legge litt mer i fiskeriene og ta turen bort til bekkeoset under Lindsliåsen.
På sedvanlig vis på slike nærturer som dette koser jeg meg med morgenkaffen og lesing av nettavisene. En tur innom Yr-appen setter plutselig en støkk i meg. Det er regnvær på vei og treffer her om en halvtimes tid!
Regnvær var ikke meldt i går da jeg la ut. Jeg har ikke mye vanntett med og tarpen hang jeg heller ikke opp i går. Jeg vurderer noen sekunder å ta regnet som det kommer, men bestemmer raskt at her er det bare å hive seg rundt å komme seg i båten. Campen er revet og båten lastet på under halvtimen.
I det jeg legger i fra holmen så kommer de første dråpene. Jeg har jo sett at det har vært grått i vest hele morgenen, men ikke trodd at det skulle komme hit. Det var jo ikke meldt.
Heldigvis så er det ikke mye som kommer, men mer er på vei viser værradaren på Yr. Det er blikk stille på vannet og jeg har en sluk bak kanoen så jeg får døyvet litt fiskefeber i alle fall.
Jeg tror jeg bruker litt kortere tid tilbake til Lier enn jeg brukte i fra i går. Padleteknikken fungerer godt ennå og både arm og skulder er ikke så verst i dag. Det er faktisk artig å padle kano igjen.
Akkurat i det baugen treffer land på Lier så kommer regnet, og nå enda mer en tidligere i morges. Jeg er rask med å pakke inn i bilen og få Ally på taket.
Klokka ti akkurat så sitter jeg i bilen og kan se tilbake på en litt redusert tur, men det har skjedd mange ganger før også, og er ikke noe nytt. Det spiller ingen rolle. Turen i seg selv var jo virkelig fin. Dette var også utenatt nummer 27 i år og det kan kanskje bli flere. De neste helgene derimot blir under tak på tur. Olalia Fjellstove skal besøkes med de to valgfagklassene jeg underviser de kommende helgene.
Ally kom på vannet for andre gang i år. Det var jo også gøy. Jeg har alltid litt dårlig samvittighet for at jeg bruker henne så lite etter at
packraften kom i hus for fem år siden. Det er jo slike turer som det her hvor Ally virkelig kommer til sin rett.
Helga er ikke over og det blir nok en luftetur i morgen også. Hvor det blir får været avgjøre litt.
