mandag 18. november 2019

Muggsjøbua i Femundsmarka


Langs stien fra Nedre Muggsjøen i Femundsmarka og oppover mot øvre Mugga og svenskegrensen ligger denne koia lunt til i en liten forsenkning i terrenget.

Her i den karakteristiske, glisne furuskogen en liten kilometer øst for Nedre Muggsjøen ble denne bua satt opp sist på 1920-tallet, i 1928-29. Bua ble brukt i forbindelse med tømmerhogst og vedhogst og fløting av tømmer nedover Mugga.

I 1933 ble det kjørt ved fra dette området. Kjørerne og hestene holdt hus i Langmyrbua nedstrøms Nedre Muggsjøen, mens de såkalte "broslerne" bodde her. Dette var skogsarbeiderne som bisto tømmerkjørerne med hogst av kjøreleder og tråkket vei i snøen for å gjøre arbeidet lettere for kjørerne og hestene.

Muggsjøbua 2018

Etter mange års forfall ble Muggsjøbua i årene 1968-1970 satt i stand igjen med nytt tak, innvendig golv og panel på veggene.

I 1999 ble det foretatt en fullstendig restaurering av bua i regi av Statskog, der hele bua ble tatt ned og kjørt til Synnervika hvor den ble satt opp midlertidig under restaureringsarbeidet med nye materialer. Dette arbeidet med lafting og tømring ble gjort av Carl Prytz og Jon Holm Lillegjelten.

Sist i april 1999 ble bua satt opp igjen av Ingar Gravrok og Odd Langen der den i dag står åpen til allmenn benyttelse. Et lunt krypinn.


Muggsjøbua driftes av Statskog og står åpen hele året.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Roastkoia
Langmyrbua
Grunnhåbua

søndag 17. november 2019

Flott ved fjorden i dag!


Det var noen grader kaldere i dag enn i går da jeg forlot bilen på parkeringsplassen sammen med Frank som ble med på fisketuren i dag.


Trivelig med selskap på fisketur og jeg og Frank har flere turer sammen de siste årene. I dag var det faktisk første tur sammen siden turen i Vätsäri i Nord-Finland sist sommer.


En knapp grad såvidt var det faktisk tidlig i formiddag da vi ankom fiskeplassen. Allerede på første kastet var det fisk på hos begge to. To småtasser på hver vår sluk.


Det ble også standardstørrelsen på ørretene vi fikk fra fjorden i dag. Den største kanskje halvkiloen. Tilsammen godt over tosifret i antall, men altså ingen store å skryte litt av. Frank fikk også både torsk og lyr i dag.


En finfin tur i dag, med helt blankstille fjord. Fantastisk å være ved sjøen en slik dag!


Ny tur neste helg ble vi enige om. Turbloggeren får trolig også til en ettermiddagstur midt i arbeidsuka, går alt som planlagt på jobb denne uka.

lørdag 16. november 2019

Småkjølig formiddagstur


Det var ikke mer enn et par-tre grader da jeg gikk fra bilen i morges mot fiskeplassen. Regn i lufta også.

Jo, det var småkjølige timer i formiddag der jeg fisket. Egentlig bra bett i dag, med tosifret antall i håven, der den største faktisk må ha vært rundt halvannen kilo!


En nydelig gyteklar sjøørrethann var nemlig sistemann i håven i dag på turen. Den var fire fem ganger i lufta, men enkeltkroken satt bra.
Jeg var rask med å avkroke den flotte ørreten og fikk et bilde på den gummierte håven før jeg sa adjø i vannkanten til ørreten.

Trolig er den på vei mot en bekk i fjordarmen jeg besøkte i dag. Den var virkelig i godt hold ørreten, klar for kampen om damene i gytebekken. Håper han lykkes.


En torsk var også en snartur på land før den også fikk svømme ut igjen.

Fin tur i dag. Ny tur i morgen.

fredag 15. november 2019

Ally i vinteropplag


Ally ble i dag demontert og pakket ned for vinteren. Det blir noen måneder nå til nye turer på vann og vassdrag.

Det er normalt i disse tider at Ally pakkes ned for vinteren. Jeg hadde en forsiktig tanke om en kanotur sist helg, men jeg sto over. Det var rimelig stille vær, men ganske så kjølig da. Nå får det vente til neste år.

Denne dagen pleier jeg også å oppsummere kanoturåret i det Ally er i hus:

Onsdag 3. april i år ble Ally montert opp for sesongen på terrassen. Helga virket nemlig svært lovende værmessig for kanotur og det ble det også. To teltnetter på Skorpeneset på vakre Vigdarvatnet fikk jeg i aldeles nydelig vær. Snakk om fin sesongåpning!


Det gikk noen uker før jeg var på vannet igjen med Ally, men 1. mai ble det tur. Da traff vi også på Frank og Johnny i Franks Ally. Fiskefangst ble det også.


Mot slutten av mai måned ble det tur igjen lokalt og nå til Liervatnet. Et finfint vann å padle kano og fiske.


I juni ble Ally demontert og pakket inn i bilen for tur på Nordkalotten. Der ble det 10 flotte dager i Vätsäri ødemarksområde sammen med Frank i juli. En utrolig flott rundtur!


Det var ikke før i slutten av august jeg var på vannet med Ally igjen og da tilbake på Vigdarvatnet. En vindfull tur som ble litt mer dramatisk enn jeg liker, men det gikk fint.


Første lørdagen i september ble Ally satt på vannet for kanotur for siste gang denne sesongen. Liervatnet og en teltnatt der var igjen målet. En finfin kanotur med villmarksstemning ble det.


Det ble bare seks kanoturer da, denne sesongen mot åtte i fjor. Litt for få for jeg hadde håpet på et par til denne høsten, men sånn er det nå bare. Nå blir det trolig ikke før ut i april til våren at Ally igjen er på vannet.

Det blir likevel en "kanotur" seinere i høst, men da kun i ord og bilder. Holder nemlig foredrag for Haugesund turistforening 11. desember om den fine turen jeg og Frank hadde gjennom Rogen og Femundsmarka i 2018. Den turen skal bli artig å fortelle om.

Ved å klikke på etiketten #allykano her på bloggen får du tilgang til alt jeg har skrevet om allykanoen min og turer med den. Mer enn 80 blogginnlegg til nå!

søndag 10. november 2019

Kjølig helg


Det har vært en kjølig helg og i morges så var temperaturen ned i 7 kalde grader da jeg gikk fra bilen.


Fiskevannet var heldigvis ikke frosset til, til tross for flere dager med kalde minusgrader. Det er nok ennå litt varme igjen i vannmassene som hindrer at det fryser.


Jeg ville gi et forsøk på røya igjen i morges, men den var vanskelig. Et titalls ganger hadde jeg både en og to og tre fine hannrøyer etter sluken med flua bak, men de var ikke så hissige og svømte bare rolig etter uten å nappe borti.


Litt frustrerende å se på slikt og jeg forsøkte litt etter ørreten som faktisk viste seg flere ganger i overflaten i frostrøyken over vannet. Utrolig å se.


Det ble til slutt en liten tass av en ørret som fort frøys til is. Jeg la den ut til ørna da jeg dro videre etter en to timers ferskvannsfiske.


På neste fiskeplass, ja så var det litt mildere i lufta, sørvendt som den er. Nå var det sjøørreten jeg ville forsøke i en isfri fjordarm, men den bare snuste på sluken den som var etter.


To makrell ble det til slutt før jeg satte nesa hjemover etter fine timer på tur i dag.


Det meldes litt mildere vær til uka, som blir travel på jobb, men til helga blir det i alle fall tur igjen regner jeg med.

lørdag 9. november 2019

Formiddagstur i Sveios ødemark


Det ble en finfin formiddagstur i dag til tross for kulda som har lagt seg over Haugalandet denne helga.


Jeg tok turen over i nabokommunen i nord, Sveio i Sunnhordland, i morges og var i vei fra bilen ikke lenge etter soloppgang. 5 minusgrader viste termometeret.



Sveio har noen områder der man kan få litt villmarksfølelse og i ett av disse tok jeg en liten rundtur i formiddag. Litt rekognosering egentlig, til seinere bruk.


Det ble ikke lange turen i kilometer, men en to timers rusletur på stier og langs hjortetråkk var en helt fin start på dagen.

søndag 3. november 2019

Kjølige morgentimer ved fjorden


Jeg var avgårde før soloppgang i dag, denne første søndagen i november. Småkjølig allerede da jeg gikk fra bilen.

Underveis mot fiskeplassen, en av de bedre jeg vet om, så kjente jeg vinden mer og mer fra øst. Det var godt jeg tok med dunjakka i sekken. Den kom fort på da jeg rigget stanga.


Den må ha vært opp i en frisk bris på det meste vinden fra øst i formiddag. Jeg gav meg etter to små timer. Da var det kun en liten tass som hadde vært i håven. Et par napp hadde jeg også hatt, men ikke mer.

Selv om fangsten ikke var å skryte av så ble det likevel en fin tur på noen kilometer i formiddag.