Med el-sykkel og packraft i eventyrlige Etnefjell

 

Vi måtte tilbake etter den flotte turen vi hadde inn hit i fjor. Inn i ville, vakre Etnefjell med el-sykkel og packraft igjen.

Bare vi kunne få litt fint vær så ville det bli tur. Og tur ble det virkelig! Sommerværet ramlet ned over Sør-Norge denne uken og da bar det til fjells rett fra jobb torsdag 16. mai. Frank var allerede på vei innover fikk jeg melding om da jeg dro fra jobb.

Kun Frank sin bil var å se på parkeringsplassen på Skarstøl. Sykkelen ble raskt lastet og så bar det oppover og innover grusveien mot Krokavatnet. De få kilometerne inn dit tok i alle fall ikke mange minuttene.

Like raskt som jeg hadde lastet på sykkelen, lastet jeg av. Båten var snart sjøklar og klokka var knapt passert halv fire 16. mai da jeg la ut fra den gamle hytta til Haugesund energiverk, retning vestover.

Vi hadde sett oss ut en campplass på flyfoto og jeg regnet med Frank ville vente der til jeg dukket opp. I god medvind gjennom sundet i Basurdevatnet vestover dukker et lite norsk flagg opp der framme, høyt satt opp på en stein. Joda, der var Frank og han hadde funnet en nydelig campplass for helgen.

Det blir ikke mye båtliv kvelden 16. mai. Litt mye vind gjør det heller mer fristende å være i campen og heller fiske litt fra land der. To andre packraftere kommer forbi, men de tar ikke videre kontakt og vi ser de etablerer en camp på en holme lenger sør i vannet.

17. mai morgen varter opp med saluttdrønn nede fra Etne klokka 7. Turbloggeren er først ute av teltet morgenfuglen som han er. Frank derimot tar et par timer til før han også tumler ut av teltet til morgenkaffen.

Vi tar oss en liten rundtur på formiddagen til noen tjønner i nærheten. Kanskje kunne det finnes fin ørret der. Litt bratt er det å ta seg ned til det første tjønnet, men etter litt så er vi nede. Her tar vi faktisk opp et par med traner du! Ikke visste vi at den fuglen hadde fast bosted her i fjellene, men de har kanskje det?

Det er vanskelig å få et godt bilde med mobiltelefonen, men den ene skimtes til venstre for bjørka midt i bildet.

Noen storørreter var det heller ikke å få i tjønnet vi forsøkte, derimot beit småørreten ivrig. Trolig et tjønn med gode gyteforhold.

Frodig var det i alle fall rundt tjønnet og det er herlig å se vårfloraen blomstre her kort etter at snøen har forlatt området.

Vi nyter finværet på rundturen og stopper opp her og der og trekker inn vårlufta i fjellet. Det er kanskje den fineste tiden i fjellet akkurat på denne tiden.

Tilbake i leiren blir det stort sett avslapning og litt fisking mellom slagene. Det er stort sett småtasser som tas opp og noe tynne er de også. 

I kveldingen tar Frank seg en padletur og forsøker fiskestanga litt lenger sør i vannet uten de store fangstene å fortelle om da ha er tilbake seinere på kvelden.

Både 16. og 17. mai har vært noe vindfulle og ikke veldig packraftvennlig. Morgenen 18. mai derimot viser seg frem fra sin aller beste side. Vindstille og finfin sommertemperatur. 

Før Frank er stått opp har turbloggeren tatt inn fire ørreter i vika rett ved leiren og mistet kanskje like mange. Dagen skal nytes godt både til vanns og til lands.

Vi er i båtene i 10-tiden og glir sakte ut på en helt vindstille vannflate her nord i Krokavatnet. Ennå hører vi fra andre siden at orrfuglene ikke har tatt dagen ennå. De har holdt på i hele natt med leken like over vannet fra der vi har leiren. Av og til akkompagnert av en rypestegg nå og da gjennom natten. Fascinerende.

Nord i Krokavatn-magasinet heter det Basurdevatnet fra gammelt av. Dette er den delen av vannmagasinet vi trives best i. Her kan man føle på rester av vill natur der vi kan gli inn mellom kampesteiner og fjelloverheng.

Det er nok litt den høye vannstanden i vannmagasinet nå som gjør at alle disse sprekkene, overhengende og grottene er tilgjengelige med packraften. Vi kom ikke til alle disse i fjor da vannstanden var langt lavere.

Vi forsøker å ikke bryte den ville stillheten som vi føler på her. Med en gang vi åpner munnen så bærer ekkoet fram og tilbake mellom kampesteinene.

Foto: Frank Bergtun

Jeg forsøker å fange litt av opplevelsen med mobilkameraet der vi snirkler oss rundt og mellom enorme kampesteiner ute i vannet. Nederst i innlegget her finner du filmsnutter fra turen med flere bilder fra dette fascinerende landskapet.

Vi glir sakte nordover Krokavatnet og går i land i et bekkeos som vi følger oppover. Strypeheiene skal besøkes i dag.

I det vi drar packraftene på land oppdager vi godt med tørt trevirke på stranda. Der har vi til bålet i kveld. Det er meldt stille vær framover og da tar vi sjansen på litt bålfyring i vannkanten til tross for det tørre været.

Her og der får vi en svak bris som avkjøler oss der vi fisker oss rundt det første vannet vi prøver oss i. Jeg var her for mange år siden og da fantes de fin fisk i vannet. Vi tar inn et par små eksemplarer før vi trasker videre.

I nordenden av vannet så blir vi underholdt av gjøken. Gjøken har virkelig inntatt Etnefjellet i vår både ser og hører vi. Det er koko over alt der vi vandrer. Spesielt rundt leiren er det et virkelig gjøkeliv og Frank opplever å være kun noen meter unna en vårkåt gjøk. Underholdene er det i alle fall. I filmsnuttene nederst i innlegget har jeg fanget litt av dette på film.

Oppe i Strypetjønna er det tilslutt Frank som får turens peneste ørret. Kanskje bortimot 4 hekto stor? Den får svømme ut igjen i vannet her. Jeg fikk filmet litt av kampen som kan ses i videoen nederst i innlegget.

Ved Strypetjønna er vi midt i smørøyet for slike som oss på tur i nærfjellene. Overraskende er det da at vi nesten ikke har sett mennesker. Vi så to packraftere nede på Krokavatnet og i løpet av denne dagen ser vi to karer på avstand lenger øst. Ellers er det helt stille i Strypeheiene denne flotte pinselørdagen.

Nede ved Osatjønn fisker vi hver vår side før vi møtes igjen oppe i fjellsiden sør for vannet. Her oppe har vi flott utsikt over området.

Nede igjen på Krokavatnet laster vi båtene med all den veden vi klarer å finne her. Det bør holde til et lite kveldsbål er vi enige om.

Det blir en makelig ettermiddag i campen med god mat og drikke. Da er det ikke feil å ta middagsluren på båten. Mer behagelig kan man knapt få det i fjellheimen.

Foto: Frank Bergtun

Frank tar seg en fisketur med båten utpå kveldingen mens turbloggeren har leirvakt. Den fine, svake brisen som kommer fra nordvest gjør ingenting og er finfin avkjøling etter en lang dag i sola.

I åttetiden på kvelden har vi fått fyr i bålet og nyter stillheten som senker seg over området. Ja, helt stille er det ikke når sant skal sies. Gjøken er fremdeles helt koko og vi ser ofte flere på en gang der de driver med åpenbar kurtise.

Vi våkner igjen til en aldeles nydelig vårmorgen i fjellet. Orrfuglene holder fremdeles på like over vannet på orrfuglleken som har pågått hele natten i gjennom. Sammen med både gjøk og rypestegger som høres, ja så er det virkelig ting på gang i fjellheimen. Det er en fantastisk tid i fjellet.

Vi har det ikke travelt i dag, selv om vi har bestemt oss for å runde av oppholdet her i år. Vi vil ta en siste tur mot Strype før vi pakker på syklene, men nå i båt. Vi ser at det kan padles langt nordover i vannmagasinet og inn i selve Strypeheiene.

Leirplassen vi har bodd de siste dagene forlates like fin som da vi ankom 16. mai. Denne plassen kan besøkes igjen neste år er vi enige om. En glimrende plass her i vannet og et sentralt utgangspunkt for fine turer i område.

I ellevetiden er vi i vei østover i fullpakkede båter, men litt lettere lastet. All den gode maten og drikken er lykkelig fortært.

Det blir en fantastisk fin tur i packraften nordover vannmagasinet og vi drar båtene opp ikke langt fra stien som går inn i Strype fra Røde Korshytta.

Lengst nord i den smale tarmen som utgjør denne delene av vannmagasinet går vi i land og utforsker tjønnene nedstrøms Osatjønn. Et virkelig fascinerende lite område dette her.

Vi ser noen fine fisker her og der og en og annen smaker på metallet såvidt også, men mer vil de ikke. Ganske sikkert er det godt med mat på gang nede i vannet i disse dager. Vi ser det klekker bra mye insekter som ørreten slurper i seg i vannflaten. Det betyr også at det er langt mer å finne av mat for fisken også under vann.

Det vi ser mer av i dag enn de foregående dagene er mennesker. Nå har mange kjent sin besøkelsestid i området og vi ser flere barnefamilier og andre som følger stien inn i Strypeheiene.

Vi er godt fornøyd med Strypeturen i dag da vi legger i vei sørover vannet igjen og retning utoset i vannmagasinet. 

Klokka bikker akkurat to da vi ruller nedover grusveien på fullpakkede el-sykler mot parkeringsplassen. Vi er rimelig forsiktige nedover. 

Frank har klart å feste både bord og stol på siden av sykkelen sin. Genialt. Selv fikk jeg stol, packraft og årer, samt vest og fiskestang bak på bagasjebrettet. Joda, det fungerer finfint det opplegget her. Det blir gjentatt neste vår avtaler vi da vi pakker inn i bilene på parkeringsplassen.

Det ble altså 3 netter i telt i herlige Etnefjell denne pinsen inkludert 17. mai. Dette kan gjerne anbefales. Ovenfor kan du kikke gjennom videoen jeg har lagt ut på kanalen min. Der er det samlet mange klipp og noen bilder som ikke er å se i blogginnlegget. 

PS! Vil du se mer fra turene mine i Etnefjellene, ja så klikker du her for de aller fineste!

Herlige maidager på Sørlandet

 

Da er den årlige vedlikeholdsturen ned på Sørlandet unnagjort. For noen flotte dager det ble!

Vi kom oss nedover onsdag ettermiddag undertegnede og broderen og fikk en finfin kveld før arbeidsdagene startet torsdagen.

Det er kanskje litt hardt å kalle det arbeidsdager, men vi fikk gjort en god del av det vedlikeholdsarbeidet  og annet vi har planlagt gjennom vinteren.

Tur på sjøen fikk turbloggeren allerede torsdag morgen og både fredag, lørdag og søndag morgen ble det fisketur på stille sjø.

Litt fisk ble det også, men mest småsei foruten noen små langer på pilken. En fin liten sjøørret hilste også på en morgen. Den beit på en gammel modifisert møresild jeg dorget med langs land.

Neste tur nedover på Sørlandet blir i sommer og planen er å komme meg ned et par dager før skoleferien starter. 

Neste tur ut blir med all sannsynlighet kommende torsdag. Da blir det fjelltur med el-sykkel og packraft.

I packraften på magiske Vigdarvatnet

 

Valget falt på vakre Vigdarvatnet da packraften skulle luftes i dag, første søndagen i mai. 

Vigdarvatnet møtte meg innhyllet i lett tåke, men sikten var likevel god i åttetiden i morges. Helt stille på vannet der jeg seig utover fra Lindøy som var okkupert av flere barnefamilier på overnattingstur.

Et yrende fugleliv i skogen rundt vannet og jaggu hørte jeg ikke gjøken også for første gang i år. Skal si det ble vårstemning. Både fra Tveitaskogsiden og fra Tveit var det koko å høre over vannet. Lyden bar virkelig bra i den lette tåka.

Våren har eksplodert i de siste dagers sommervarme. I morges derimot var det ikke tosifret temperatur en gang da jeg la i vei utover.

Jeg tok kursen mot Dyngjevågen for litt villmarksfølelse der inne og fulgte Skorpeneset nordover på østsiden innover. Det var også langs land her det ble første fangst ombord. En liten ørrettass.

Inne i de grunne vikene innerst i Dyngjevågen ble det flere småtasser på sluken. Den lille, røde Aura Flake i 7 gram fungerte godt på grunt vann der inne.

Etter en liten strekk på land i Dyngjevågen tok jeg kursen utover igjen mot sørspissen av Skorpeneset. Her ble det lunsjbål og termoskaffe.

Et par småtasser kom ombord også utover Dyngjevågen og da jeg gikk i land for lunsj, ja da må jeg nok ha bikket 8-10 ørreter de første to timene i formiddag.

Jeg har funnet ut at de 20-30 cm jeg har foran beina i packraften ikke er så dumt likevel. Her får jeg nemlig plass til en gammel pakksekk med bjørkeved når jeg er på dagstur som i dag. Det er også godt med den ballasten når jeg ikke har storsekken foran på båten.

Det blir et par timers lunsj og bålfyring ytterst på Skorpeneset. Inni mellom tar jeg noen kast med stanga fra neset og et par ørrettasser blir det her også. Jeg bruker en god, svart modifisert sluk fra tuppen her. Da når jeg også lenger ned i vannmassene.

I ett-tiden legger jeg i fra land og setter kursen sørover vannet igjen. Nå tar jeg retning mot Tveitaskog og inn sør for Lindøy etter hvert. Klauv, den høyeste fjelltoppen i Haugesund kommune har jeg over baugen på vei sørover vannet. Lave tåkeskyer visker ut den 246 meter høye kommunetoppen der framme.

Det blir et par småtasser til på vei sørover og i det jeg tar en kort landkjenning på Lindøy for å strekke på beina, kan jeg notere meg enda 3 småtasser ombord.

Det er så vidt det er vann nok under kjølen i det jeg siger gjennom sundet mellom "Japan" og Lindøy. Jeg subber akkurat forsiktig nedi en stein. Det forteller også at det er noe lav vannstand i Vigdarvatnet i disse dager.

Klokka er nesten halv fire da jeg pakker inn i bilen. For en flott turdag det her var. Herlig "føre" på vannet, fra blankstille til kun en svak bris de timene jeg var på tur i dag. Noen dråper var det i lufta en periode, men ingenting å bli våt av.

Nå blir det ikke før i 17.-maihelga packraften er tenkt med på tur igjen. Blir det finvær da, ja så bærer det opp i Etnefjellene igjen med packraft og el-sykkel. Det gledes!

PS! Her kan du se og lese om de fineste turene mine på eventyrlige Vigdarvatnet. Vil du se alle turene mine her på bloggen med packraften klikker du her.

Askeladden på sjøen i dag!

 

I dag ble det endelig tur med Askeladden igjen etter reparasjon og vinteropplag. Turen gikk til Vesterøy.

Broderen og turbloggerens to nevøer var ikke vanskelig å be med på tur i dag og før ti var vi på sjøen ved Kårstø gassterminal i Tysvær. Her er det mange fine alternativer på sjøen, vi tok turen rundt Ognøy med noen fiskestopp underveis til vi endte opp i den flotte lagunen på vakre Vesterøy.

Det er tre år siden jeg og turkompis Frank hadde oss en nydelig tur til akkurat Vesterøy og denne flotte lagunen sør på øya. Her tok vi i dag landkjenning og fyrte bål og grillet pølser, magre grillpølser selvfølgelig.

Litt strandrydding gjorde vi også. To bæreposer ble med hjem fra akkurat der vi hadde bålet i dag.

Av fiskefangster så var det ikke så verst. Både Erik og Kevin fikk fisk. Erik fikk også den minste i dag, en sypike. Kevin fikk både en flott lyr og en finfin torsk. Onkel turblogger fikk en finfin torsk som han tok med hjem til søndagsmiddag i morgen.

Fire, fem timer på sjøen i dag gjorde virkelig godt. Litt småkjølig i starten, men da sola brøyt skikkelig gjennom var det veldig fint.

Herlig var det i alle fall å komme på sjøen igjen. I morgen er planen for turbloggeren packrafttur. Hvor den går blir å vite i morgen.

25

 

I det mai er i gang kan klokkene ringe og flagget gå til topps. Jeg snakker om diettprosjektet mitt jeg startet på nyåret.

Målet er nådd! Å gå ned så mye i vekt som en ukestursekk hos turbloggeren kan veie, nemlig 20 kilo pluss minus. Ikke nok med det, for jeg kan like godt slenge packraften med utstyr på sekken også. 1. mai veide jeg faktisk inn til 25 kilo ned siden jeg startet prosjektet 2. januar i år.

På 4 måneder har jeg altså gått ned 25 kilogram i kroppsmasse. Jeg tror det er ganske bra, spesielt når jeg har klart det uten å løfte en finger. Hemmeligheten er i all hovedsak mener jeg, endret kosthold og tidsbegrenset matinntak.

Nøyaktig føring av kaloribudsjettet med innlagt kaloritak har også vært essensielt slik at kaloriinntaket gjennom hele prosjektet kunne logges for hvert måltid, hver dag, uke og måned. Dette gav god kontroll, oversikt og ikke minst motivasjon når det gav synlig resultater raskt.

En kombinasjon av en restriktiv og streng knekkebrøddiett og en såkalt 16:8-diett (tidsbegrenset matinntak) gjennom januar gav hele 13 kilo vektreduksjon på 30 dager. Det første målet jeg satte meg i vinter som var på 15 kilo i løpet av våren var nådd allerede før midten av februar, selv om kaloribudsjettet ble noe lempet på etter de brutale 30 dagene i januar.

Helt kort oppsummert gikk jeg altså ned 13 kilo i januar, 5 i februar, 3 i mars og 4 i april. Påskekosen ødela litt av marsresultatet skal sies.

En overgang fra færre knekkebrød til noen flere brødskiver ble det også utover våren. Gode middager hver dag av elgskav, reinskav, svine- og kyllingfileter, samt noen gode hjortebiffer av og til ble det gjennom vinteren og våren, tilberedt ofte med løk, sopp, paprika og brokkoli. Middagene fikk altså et høyere innhold av proteiner (magert kjøtt) og grønnsaker og langt mindre fett enn tidligere. Store og mettende middagsporsjoner. 

Reinsdyrskav m/løk, sopp og brokkoli og smakstilsatt Hoff potetmos

 
Jeg sparte inn mange kalorier ved å erstatte poteter som jeg normalt er glad i, med potetmos (ultraprosessert!) fra Hoff. Den er helt suveren og ble mye brukt (har lang turerfaring med denne potetmosen). 

Av fisk har jeg hatt ukentlige måltider med torsk eller sei som er kalorifattige arter sammenlignet med bl.a. ørret og ikke minst laks.

Kokt torsk m/gulrot og smakstilsatt Hoff potetmos m/brokkoli

Pære og appelsin ble etter hvert også favorittfrukter og ofte til kveldsmat oppskåret sammen med ulike typer sunne yoghurter. Pære regnes faktisk som en av de aller sunneste fruktene vi har.

Ved å erstatte matoljen jeg tidligere brukte til steking, med Vita hjertego margarin så halverte jeg kaloriene enkelt her. Likevel er jeg forsiktig med denne margarinen som også inneholder godt med kalorier, men er kalorifattig sammenlignet med andre stekeremedier.

Noe som nok har vært til fordel denne perioden, utrolig nok, er at jeg har vært delvis sykemeldt (fram til påsken) og også noe redusert fysisk pga. skaden i foten. Dette var nok et bidrag til å kunne ha mer både tid og fokus til diettprosjektet. Det har utvilsomt også vært greit å være alene i husholdningen og dermed slippe å måtte ta hensyn og motsatt. Å unngå sukkerholdig godteri og salt chips, samt kutte ned på alkoholinntaket har også hatt stor effekt garantert, selv om jeg har gitt dispensasjon noen ganger i vår.

Litt tall fra prosjektet som kan gi litt innsikt

I januar satte jeg et kaloritak på maksimum 1200 kcal i døgnet. Gjennomsnittet ble på 1010 kcal. Jeg var aldri over 1200 i januar. I februar hevet jeg kaloritaket til maksimum 2000 kcal i døgnet. Her ble gjennomsnittet 1326 kcal i døgnet. I februar kunne jeg også «spare opp» kalorier til lørdagskos. De lørdagene ble taket sprengt noe, men bidro ikke til at ukesbudsjettet på 14000 kcal sprakk.

Mars måned la jeg opp samme taktikk som i februar kalorimessig, men her ble det litt mye kos i påsken. Likevel sprakk ikke ukesbudsjettet på 14000 kcal her heller. Døgnsnittet i mars ble på 1509 kcal ifølge regnearket.

I april tok jeg inn det tapte fra mars pga. påskekosen der, holdt godt ukesbudsjettet på maksimum 14000 kcal og tikket inn til et døgnsnitt på 1700 kcal til tross for noen ikke helt hvite helger her også.

Veien videre

Diettprosjektet er på langt nær over for nå skal mai måned brukes til å stabilisere vekten og det kan bli spennende. Kaloribudsjettet skal justeres noe da jeg vil heve kaloritaket litt, altså minske kaloriunderskuddet slik at det ligger tett opp mot det som kroppen er avhengig av i en normalhverdag. Taket settes nå til 2200 kcal i døgnet, dvs. et ukesbudsjett på 15400 kcal jeg må holde meg innenfor.

Jeg kommer til å fortsette den periodevise fasten, altså tidsbegrenset matinntak, der alle måltidene mine gjennomføres mellom klokken 12 og 20. Min erfaring gjennom de siste månedene er at en kombinasjon av dette og samtidig et kaloriunderskudd har hatt meget god effekt. I min hverdag har dette fungert overraskende bra.

Det som også gjenstår er å bli helt restituert etter bruddet i foten før jul. Det er smerter i begge føtter ennå som jeg ser fram til skal bedres. Da kan virkelig turaktiviteten tas et skritt videre, bokstavelig talt.

PS. Bakgrunnen for diettprosjektet kan du lese om i dette blogginnlegget.

PS. Skulle du som leser dette ha noen ekstra kilo å stri med og bli inspirert, her er kilder til god informasjon: 

Knekkebrøddietten

16:8-dietten/intermitterende faste

Periodisk faste

Kalorikalkulator

Hvordan gå ned i vekt uten å trene?

Dette er 16:8-dietten

PS. Skulle noen ønske å se før-og-etter-bilder av turbloggeren, så vil ikke slike publiseres. Verken tjukk eller tynn er turbloggeren lettkledd noe glansbilde å se til.

Stikkord: knekkebrøddietten, knekkebrødkuren, intermitterende faste, 16:8-dietten, periodisk faste, tidsbegrenset matinntak, intermittent fasting, periodic fasting, 8:16 fasting, time-restricted eating (TRE)

1. maitur i packraften!

 

Det var nesten nødt til å bli ny tur i packraften når mai måned ankom med både finvær og sommervarme.

I åttetiden var jeg i vei utover kjente Liervatnet i packraften lastet med campingstol, dagstursekk og en halv sekk med bjørkeved. Jeg får akkurat plass foran beina i båten til nettopp en pakksekk med ved.

Greie 13 varmegrader da jeg la utpå, men i lunsjen i 11-tiden bikket temperaturen gode 20 og da stilnet også vinden nesten helt. Nesten litt trykkende varme da.

En fin rundtur ble det før lunsj og bål på vanlig plass her i vannet. En stund siden sist det hadde vært folk der virket det som.

Det ble flest fisk på den røde Aura Flake-sluken i 7 gram i dag. Flere fra båten, men også noen fra land. Ingen store å snakke om, den største kanskje 4 hekto. Et titalls i antall til slutt.

Jeg så ikke en sjel utpå vannet de timene jeg var på tur i dag, men så et par karer på land i nordenden da jeg var på vei tilbake til Lier.

Drøye fem timer på tur ble det denne første dagen i mai i år. Omtrent som planlagt for dagen akkurat det. 

Neste tur i båt blir antakeligvis til helga. Planen er å sjøsette Askeladden da hvis været blir som lovet.

PS! Vil du lese om turene mine med packraft så er de samlet her på bloggen.