Året 2018 tikker mot slutten og det er igjen tid å oppsummere turåret mitt. Det er jo blitt en tradisjon det på bloggen.
Som alle andre turår har det blitt fine turer og som alltid har det også blitt forandringer av planer som er lagt underveis. Alt som var planlagt er ikke blitt gjennomført, men så er det også andre turer som er kommet inn i stedet og veid opp for de endringene som ble gjort.
Fiskemessig har det kanskje ikke vært det helt store året. Det har ikke vært så mange fine fangster å skryte av. Den magiske kilosgrensa på ørret er ikke bikket mange gangene i år.
Videre her tar jeg en oppsummering av de fineste opplevelsene og turene måned for måned. Klikk på de gule lenkene for å kommet til nevnte turer.
Januar
Det frøys til ut i januar måned og før isen holdt så ble det et par turer, blant annet en rekognoseringstur i en nabokommune.
Jeg var litt redusert de første ukene av januar pga. en seig forkjølelse jeg pådro meg i romjula. Den satt lenge i.
20. januar holdt endelig isen såvidt og jeg krøyp forsiktig utpå for første isfisketur denne vinteren. Det skulle ikke bli den eneste.
Dagen etter var isen langt tryggere og jeg fikk også godt selskap på turen. Marius fikk jomfruturen på isen i Sveio. Det er også han som har tatt det fine bildet av turbloggeren.
Januar ebbet ut med mildvær og heller lite turaktivitet. Februar derimot skulle bli litt bedre.
Februar
Kulda festet igjen taket over Haugalandet i starten på februar. Nå gikk isfisketuren inn til Vats og Vatnakvamsvatnet. Der var det noen år siden sist jeg var. Det ble en iskald fornøyelse.
Ingen fangst i Vats gjorde at jeg dagen etter igjen tok turen til favorittvannet i Sveio. Isen burde være solid nok igjen der etter mildværet den siste perioden. Det var likevel bare såvidt.
Rundt midten av februar tok jeg meg en tur ned på Sørlandet noen dager. Vinterlig var det der og lite fiskefangst.
Tilbake på Haugalandet ble det tur på isen igjen mot slutten av måneden. To dager på rad tok jeg turen inn til Vatnakvamsvatnet igjen der tur nummer 2 var mest givende.
Mars
Vinteren holdt stand utover i mars også, og helt i starten på måneden fikk jeg tre turer på rad der de to siste var i godt selskap med petri brødre. Nå i mars så det også ut til at vi klarte å knekke koden hva gjelder isfiske etter røya her lokalt. Det ble ganske ok fangster.
Helga etter trodde jeg kanskje det var siste isfisketuren jeg fikk denne vinteren. Turen gikk til Nesavatnet.
Neida, isen holdt ennå stand på fiskevannene på Haugalandet og jeg fikk igjen tre dager på rad med isfiske lokalt. Den tredje turen var med Frank og gav en virkelig fin slutt på isfiskesesongen her.
Hele 13 turer på isfiske her på Haugalandet har jeg ikke klart å få til før. En virkelig artig friluftsaktivitet jeg gjerne anbefaler har du ikke forsøkt før.
Torsdag før påskeferien startet vi opp igjen med valgfaget jeg underviser i, etter avspaseringsperioden i vinter. Det ble en bra økt med søppelplukking langs en av innfartsårene til Djupadalen.
I påsken tok jeg en liten uke på Sørlandet, men nå også uten særlig fiskefangster å skrive om. Det ble nok mer lesing enn fisking tør jeg påstå.
Endelig var fiskesesongen i ferskvann i gang slik vi liker det aller best. Dagen etter hjemkomst fra Sørlandet var første ørreten i håven tatt på stang.
Siste fisketur i mars gikk til Tysvær og et av tidligvannene der. Her ble det også fangst og trivelig selskap av Thor og Jørgen.
April
Med hele 21 blogginnlegg i april må det jo ha vært noen turer den måneden også. Etter å ha satt sammen Ally igjen 1. april etter vinteropplaget, så tok jeg turen ut for å lete etter åpent vann. Natta til 1. april hadde vært iskald og mange fiskevann hadde fått et fiskesikkert lokk i løpet av natta. Det fjerde vannet jeg oppsøkte var fiskbart.
Siste påskedag før jobb igjen, så var jeg i Sveio med Frank og Johnny der det ble et par ørreter i håven på oss tatt på julepynten, som Frank kaller sluken.
6. april blir det 3 stykker i håven på kveldsturen jeg tar denne fredagen. Ennå ligger det litt is igjen i vikene på fiskevanna våre på Haugalandet.
Søndag 8. april besøkte jeg et nytt vann jeg var blitt tipset om. Jaggu ble det ikke en praktfull ørret i håven. På hjemvei traff jeg Marius ved favorittvannet mitt.
Med stadig økende temperaturer er våren virkelig i gang utover i april og 12. er det hele 16 grader i lufta i kveldingen. Da måtte jeg ut en tur med fiskestanga igjen.
Helga midt i måneden var jeg endelig på kanotur igjen. Ally hadde ligget klar allerede fra 1. april på terrassen. Nå ble det tur på Vigdarvatnet med årets første teltovernatting også. Ville jeg klare å tangere fjorårets 50 teltnetter i år? Det var nemlig et mål jeg hadde for dette turåret.
Fredag 20. april gikk andre overnattingstur med valgfagklassen jeg underviste skoleåret 2017/18 av stabelen. Denne gang til Vigdarheim der vi lånte fasilitetene på leirstedet ved vakre Vigdarvatnet. Alle elevene sov i telt og lavvo.
Dagen etter turen med ungdommene besøkte jeg to fiskevann. Her ble det flere fisker på land.
Siste helga i april var på min kalender en langhelg. Nå var det dags for første fjelltur og igjen ble turen lagt til vakre Vikefjellet like øst for Haugesund. En fantastisk flott tur ble det sammen med Frank og med kilosørret i håven samt andre flotte turopplevelser!
Mai
Endelig var turmåneden mai her og den første dagen ble det fangst på turbloggeren.
Den første helga i mai fikk jeg Ally på vannet igjen. Denne gangen gikk turen til Liervatnet med en teltovernatting på holmen der.
Samme dag som jeg kom hjem fra kanoturen tar jeg en kveldstur med fiskestanga sammen med Frank. Det blir fine ørreter i håven på oss begge synes vi.
Kristihimmelfartsdag 10. mai herjer et voldsomt regnvær Haugalandet etter flere dagers finvær og varme. Det utnyttet jeg godt og opplevde et lite ørretbonanza i to fiskevann lokalt.
Helga etter nevnte ørretbonanza fikk jeg meg to flotte teltnetter i Etnefjellene. Ingen fiskefangst å få i de vakre Strypeheiene, men det gjorde strengt tatt ikke så mye med det flotte været jeg hadde.
16. mai dro jeg igjen opp i de flotte Etnefjellene, men nå litt lenger vest enn sist tur. Fem dager på tur, og fire teltnetter. Her fikk jeg også trivelig selskap av Frank og Johnny.
Vårsemesterets siste tur med valgfagklassen min hadde vi til Orkjå i Haugesund, en skogkledd topp ikke langt fra skolen.
Etter en snartur ned på Sørlandet siste helg i mai sammen med lillebror for å bære et kjøleskap fram til hytta så pådro jeg meg jaggu borreliose etter vedsjauing der. Andre gang jeg opplever dette svineriet.
Juni
Borreliose og penicillinkur til tross så tok jeg meg likevel en kanotur og teltnatt på vakre Vigdarvatnet første helga i juni. Fint vær og høye temperaturer gav en makalaus fin teltovernatting på Skorpeneset, tross endel trafikk på vannet.
Så var det endelig klart for de lange sommerturene som jeg hadde sett fram til gjennom hele vinteren og våren. Den første skulle jeg ha sammen med Frank. Det ble en eventyrlig fin tur gjennom Rogen og Femundsmarka.
Bildet ovenfor med flott abbor fra Styggsjøan og bildet øverst i dette blogginnlegget, med kilosørret fra Litlsjøen, er begge fotografert av Frank.
Juli
Etter 14 dager på tur og flotte naturopplevelser sier jeg farvel på Røros til Frank og til Johnny og Elizabeth som vi traff på Røvolfjellet. Nå er tanken å ta et par turer alene i området.
Søndag 8. juli legger i vei fra Synnervika og får en flott, men varm rundtur nord for Røa. Den er i varmeste laget og det blir med den ene. Jeg tar turen hjem en tur etter den.
Det blir en drøy uke hjemme før det bærer ut på tur igjen, en tur som ikke var særlig planlagt. Sammen med Johnny tar jeg fire dager lengst inne i Etnefjellene. En fantastisk tur!
Onsdag 25. juli legger jeg i vei fra Tinnhølen på Hardangervidda i flott vær. Jeg får en finfin rundtur i stort sett godt vær og får sett noen områder jeg ikke har vært i før.
August
Nede fra vidda litt før planlagt så blir det tid til en tur på Sørlandet igjen med fine, late dager der. Helga før jeg begynte på jobb igjen i august får jeg Ally på vannet igjen etter langturen med Frank i sommer.
Helga etter er Johnny med på fisketur til Sveio. Her blir det ørret i håven. Johnny er fotografen av bildet nedenfor. Dagen etter er vi på ny tur, men da er det ikke napp å få.
Siste søndagen i august tar jeg og Frank oss en kanotur på Nesavatnet i Sveio. En flott tur, men fisken var ikke medgjørlig.
Med ny valgfagklasse så ble det flere turer i nærområdet i august og september. Her fra kanopadling på nærvannet til skolen.
Med september så kom også gråværet skikkelig. Fra en rekordvarm sommer med mye flott, tørt vær så ble september det motsatte nærmest.
Symtomatisk så ble en paraply eneste fangst da valgfagklassen var på fisketur til nærvannet. Det høljet ned.
Det ble flere fisketurer i september både med og uten fangst og jeg nevner ikke alle her. Den artigste riktignok var nok den der jeg tok en havabbor på kiloen. Det er sjelden kost. Kun én gang før har jeg fått det.
På en av de mange fisketurene i september ble det røyefangst. Ingen stor, men dog, røya som var ivrig på sluken. Jeg mistet en til av samme art like etterpå.
Det har ikke blitt noen flere røyer i høst etter ovennevnte. Det skal ikke være lett det der.
Siste helga i september ble det endelig sjøørret til middag igjen. Det har vært svært så sparsommelige fangster av denne fisken dette turåret for undertegnede.
Oktober
Det fuktige været som preget september fortsatte ut i oktober også. Fjellturene jeg hadde sett for meg i Etnefjellene denne høsten regnet bort. Fisketurene ble lokalt.
Turene etter den tradisjonelle oktoberturen på Sørlandet bar preg av lite fangst, selv om turene var fine. En som kan nevnes er turen til Grindeneset med Johnny. Den største der var vel opp i halvkiloen.
Mot slutten av oktober ble det et værskifte og nå fikk jeg meg endelig en tur igjen med telt og kano. Det gjorde godt!
November
Helga etter fikk vi endelig gjennomført fjellturen med valgfagklassen. Den opprinnelige turen ble nemlig avlyst av skoleledelsen pga. et skremmende værvarsel. Den opprinnelige turen var planlagt til Løkjelsvatnhytta, men nå, så seint på høsten tok vi heller kurs mot Olalia og sikringshytta der. Det ble likevel en fin tur med gjengen.
November har gitt fine turer, men ikke så mye fiskefangst som man kunne ønske.
November gav noen fine dager og en av disse traff lørdag 17. Da var det bare én ting å gjøre, det var å få kanoen en aller siste gang på vannet denne sesongen. Det ble en nydelig tur på Vigdarvatnet.
Helt mot slutten av måneden måtte jeg ned å se solnedgangen bak de store vindmøllene som er plassert nord på Karmøy.
Desember
Sist i november og inn i desember så ble det mer og mer travelt på jobb, likevel fikk jeg til noen turer i helgene, men særlig mer enn ørreten på bildet nedenfor har det ikke blitt.
22. desember satte jeg kursen sørover igjen mot Sørlandet. Jeg ville ha en jul så stille som mulig. Det fikk jeg den drøye uka jeg tilbrakte der.
Tursesongen ble vel mer eller mindre avsluttet i dag med en formiddagstur til Sveio med fiskestanga. Rimelig optimistisk vil vel mange med rette si. Likevel så var ørreten etter sluken. Man skal ikke se helt bort fra at det kan bli en fisketur i morgen også.
Det var turåret mitt stort sett oppsummert. Fine turer har det vært, men fiskefangstene kanskje noe redusert i forhold til hva man skulle ønske seg. Mange turer i svært godt selskap har det også blitt. Det setter jeg stor pris på. Jeg har også møtt mange hyggelige turfolk der ute. Hei til dere.
Antall teltnetter endte på 41, samt én til i gapahuk. Det får være greit i år med den fuktige høsten selv om jeg hadde håpet å tangere fjoråret. Neste år blir det kanskje over 50.
Antall teltnetter endte på 41, samt én til i gapahuk. Det får være greit i år med den fuktige høsten selv om jeg hadde håpet å tangere fjoråret. Neste år blir det kanskje over 50.
I morgen antar jeg det blir et innlegg her på bloggen om turåret 2019, slik det ser ut på papiret hos meg akkurat nå. Det kan bli et spennende turår.
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.