Børshovda i Sveio

Mange ganger har jeg kikket opp på denne spesielle fjelltoppen i Sveio, men aldri tatt turen, før i dag første nyttårsdag 2021.

Fra Liervatnet hvor jeg har vært på kanotur mange, mange ganger så har jeg sett opp på denne markerte fjelltoppen som strekker seg bratt opp av kystfuruskogen rett nord for Liervatnet. Jeg har også vært på tur rundt toppen for noen år siden, men altså aldri opp.

Jeg er som nevnt noen ganger tidligere ikke veldig fristet av toppturer. Det må gjerne ligge et fiskevann der oppe, for da er det langt enklere å lokke meg opp.

I dag derimot, så sto jeg opp til minusgrader ute og da er mange av fiskeplassene ofte gjenfrosset der jeg liker å ferdes. Da var det enkelt å heller ta en tur uten fiskestanga, for finværet burde jo utnyttes.

Det er minus to grader i lufta da jeg går fra bilen som jeg parkerer ved Joavatnet litt forbi innkjørselen til Lier. Her er det godt skiltet for tur.

Det er to merka stier opp til toppen av Børshovda. Den ene går opp mot toppen fra nordsiden og det er skiltet fra veien litt lenger øst for der jeg parkerte. Den andre stien går opp fra sørsiden, rett nord for Liervatnet. Den vil jeg ta i dag og heller komme ned til veien på nordsiden.

Jeg har gått stien her tidligere som nevnt, for noen år siden. Da tok jeg runden rundt Børshovda. Nå ville jeg opp.

Stien jeg her følger vest for Børshovda er rester etter den gamle anleggsveien tror jeg, fra da den store kraftlinja ble anlagt som strekker seg på langs gjennom hele Sveio. Ikke noe pent syn, men vi må ha strøm.

Sørvest for Børshovda så er det et godt skiltet stidele som viser veien mot toppen. Forrige gang jeg passerte her så var det ikke så godt skiltet og jeg fulgte da stien videre mot Lieråna og kom ned til veien der. I dag tok jeg opp mot Børshovda.

Det er noen fuktige partier oppover her før de største stigningene begynner. Litt myrete her og der.

Jeg fascineres av den vakre furuskogen her og det er nesten litt trolsk stemning der jeg helt stille følger stien bortover myrkantene mot de første bratte stigningene. Det er ikke mye lyd i vinterskogen her nå. Et og annet pip fra en meis kanskje høres.

Jeg har snart toppen rett opp for meg da stigningene begynner for alvor, men jeg er overrasket over hvor god stien egentlig er oppover her. Det går ikke fort oppover, men jevnt og trutt så bruker jeg ikke lange tiden opp. 

Et par gode pustepauser på vei opp unner jeg meg, inntil  jeg hiver sekken av meg kort nedenfor toppen, der det er informert om bygdeborgen som en gang lå her oppe, og som det ennå er noen synlige rester av her.

Det er artig å lese om tidligere tider her i området og om bygdeborgen som lå her. Klikk på bildet ovenfor av infoskiltet for lesbar tekst.

Helt sør på Børshovda, som ligger bittelitt lavere enn selve toppunktet, der blir det en god pause i formiddagssola. 

Det er helt vindstille og sola varmer i ansiktet. Det er bare å nyte utsikten mot sør og øst her.

Liervatnet ligger blikkstille sør for Børshovda

Det er litt snø i Vikefjell på andre siden av Ålfjorden

Bra fornøyd med toppturen i dag, så legger jeg etter hvert nedover på nordsiden av Børshovda. Stien her er lett å følge, men bratt noen steder. 

Lenger nede er det også noen virkelig fuktige partier. Jeg er egentlig glad for at jeg valgte stien opp på sørsiden i dag. Den er greiere og bedre synes jeg og de bratteste partiene der var kortere enn de på nordsiden.

Stien til Børshovda fra nord starter her en liten kilometer øst for Joavatnet

Nede på veien så har jeg ennå en liten kilometer igjen til bilen som står parkert borte ved Joavatnet.

Børshovda er endelig besteget, etter at jeg i så mange år har kikket opp på denne spesielle fjellformasjonen. Jeg la merke til at det er skiltet på toppunktet med at toppen er 189 moh. Jeg ser i kartverket at toppen er markert med 186 moh. Jeg vet ikke hva som er riktig.