Summa summarum 2020

 

Det går mot slutten av året og jeg tar som vanlig en oppsummering av turåret og om annet her på bloggen da, denne nest siste dagen i år.

Det har vært et spesielt år ikke bare turmessig, men ellers også som har påvirket turbloggeren både på den ene og kanskje andre måten. Året har vært ganske så spesielt i allefall.

Det er turkompis Frank som får være heading i dette oppsummeringsinnlegget. Det er fra kanskje den aller fineste og mest minneverdige turen i 2020. Da gikk turen opp og ned langs Muggavassdraget i Femundsmarka nasjonalpark.

Det har blitt ganske mye på tur i år også, men ikke så sprekt fiskefangstmessig kanskje som man kunne ønske seg. Sommerens turplaner måtte endres da min mor gikk bort i juli. Da ble det selvsagt noen uker hjemme i forbindelse med det.

Nedenfor tar jeg en kort oppsummering av turåret med lenker til aktuelle blogginnlegg.

Januar

Det ble flere fisketurer i januar med varierende fangstresultat, om enn ikke noen virkelig store å snakke om. Den største bikket kiloen med akkurat 20g. Det ble middagsfisk.

De første brunørretene ble fanget onsdag 22. januar. Det er alltid en merkedag.

Februar

Det har vært mye surt vær i år, så også i februar. Likevel ble det 6-7 turer ut med fiskestanga og noen i godt selskap som denne 8. februar.

Det ble også en tur ned på Sørlandet i vinterferien, men ikke mye spennende å skrive om derfra egentlig.

Mars

Mars måned er vel mest kjent for da Norge stengte helt ned 12. mars. Det satte likevel ikke turlivet særlig tilbake og det ble noen fine dagsturer denne måneden også, som denne til Straumane i Tysvær.

Fisket i ferskvann ble mer aktivt denne måneden med litt fangst også.

April

Denne vårmåneden er tradisjonelt en turmåned med stor T her i gården. Da starter det gjerne for fullt med både kano og teltturer. Så også i år.

Noen nye stier ble også forsøkt til spennende fiskevann denne måneden og fin fangst ble det også.

Kanoen ble det også bruk for i april og det ble tur både på Vigdarvatnet og Liervatnet i Sveio.

Pga. hytteforbudet i forbindelse med koronanedstengningen av landet ble det ingen tur på Sørlandet i påsken som jeg hadde håpet på.

Mai

Første helga i mai ble fjelltursesongen innviet i år. Den etter hvert så tradisjonelle turen opp i Vikefjell ble foretatt da. Litt vekslende vær og småkjølig var det.

Det ble både en kanotur i mai, samt mange fisketurer ellers. Også en langhelg på Sørlandet fikk jeg til denne måneden.

Helt sist i mai ble det ny fjelltur, denne gang lengst vest i Etnefjellene.

Juni/juli

Juni er måneden da de lengre turene kan ta til gjerne og planleggingen av disse er i full gang, men før langturene fikk jeg til en finfin rekognoseringstur i Etnefjellene på el-sykkel.

Sist i juni gikk endelig turen østover som lenge var planlagt. Den første lange turen denne sommeren skulle gå opp langs Muggavassdraget i Femundsmarka nasjonalpark. 25. juni i en voldsom sommervarme legger jeg og turkompis i vei fra Langen Gjestegård. 11 dager blir vi der inne før vi er tilbake på Røros.

På Røros etter den flotte turen i Femundsmarka gjør vi klar til en ny tur inn i nasjonalparken. Det blir avbrutt for min del da jeg blir bedt om å komme hjem. Jeg rekker akkurat hjem, for å si det slik.

Frank tar turen vi hadde planlagt og får en fin tur rundt Litlsjøen og Styggsjøan som han gjesteblogger om her på bloggen.

I siste halvdel av juli er jeg på tur igjen og da er det Hardangervidda som står for tur. Tanken er en fin rundtur innom områder jeg sist besøkte i 2018. Turen blir kortere enn planlagt. Et kaldvær gjør det rimelig utrivelig. Likevel en minneverdig tur der første og siste etappe ble gjort på sykkel.

Jeg var knapt kommet ned fra fjellet før jeg la kursen ned på Sørlandet. Der var det litt mer varme enn på Hardangervidda. Det ble noen fine dager der nede.

August

Jeg er ikke før kommet hjem fra Sørlandet før jeg går til innkjøp av båt. Den så jeg ikke helt komme, men når det er sagt så har jeg og min bror lenge snakket om at det hadde vært artig å ha en båt tilgjengelig her hvor vi bor. 4. august var jomfruturen på Vigdarvatnet. Et par turer til ble det på meg, men langt fra så mange jeg kunne tenke meg i høst. Det har ikke vært det aller beste været for båtliv i høst synes jeg.

Knapt i land fra kanotur med overnatting på Vigdarvatnet så legger jeg inn en bestilling på en packraft. Jeg klarte ikke å holde meg til over jul med det. Til sommeren er det nemlig planlagt packrafttur i Femundsmarka for meg og turkompis Frank. 

Det ble et par små turer med packraften før august ebbet ut med jobbtur til Røvær.

September

Denne måneden kan bli virkelig fin turmessig er været ok. Det ble ganske skiftende. Jeg fikk til en siste tur med packraften i begynnelsen av måneden. Jeg begynner å bli fortrolig med denne farkosten nå.

I siste halvdel av september fikk jeg meg også en helgetur til fjells igjen. Det var lovet virkelig pent vær, men det ble langt mer tåke enn meldt.

Sist i måneden dro jeg ned på Sørlandet igjen i en utvidet høstferie. Det ble fine, men late dager som tok meg inn i oktober.

Oktober

Siste helga i høstferien ble det kanotur igjen med overnatting på Vigdarvatnet. Jeg var nødt å utnytte det fine været som var meldt.

Lørdag 17. oktober fikk vi også til fjelltur med valgfagklassen jeg underviser. Ingen overnattingstur fikk vi lov til av skoleledelsen, men en fin, tåkefylt dagstur i traktene vest for Olalia ble det likevel.

Kanskje den største fiskeopplevelsen i år kom lørdag 24. oktober. Da hogg den største havabboren til nå på sluken innerst i Skjoldafjorden. En virkelig sportsfiskeropplevelse!

November

Det har vært en rekordmild og rimelig fuktig november i år. Det har blitt noen fine turer, men ikke så mange som jeg kunne ønske. En fin tur var avslutningsturen med valgfagklassen min rundt Tjelltjørn i byheiene i Haugesund. Fuktig, men trivelig.

Det har ikke blitt mye fiskefangst å skryte av i november og på en av fisketuren kunne jeg nok skylde på den her.

Desember

Der november avslutter med skikkelig magre fiskefangster å skryte av, ja der fortsetter det i det samme hele desember. Det har vært svært lite å skrive om selv om det har vært et par fine turer både i Skjoldafjorden og til Straumane.

Det ble en god uke på Sørlandet i jula. Svært vekslende vær, men best rundt julaften. Da var det helt stille en periode og flott vær. Storm i kastene siste helga.

Det blir nok mer hytteliv neste år ganske sikkert. Som nevnt tidligere på bloggen har det skjedd litt i eierstrukturen på familiehytta, til det bedre og enklere for undertegnede.

Det gjenstår en dag til i dette året, før det ebber ut. Jeg pleier å se framover da på neste turår. Det skriver jeg litt om den aller siste dagen i 2020.

Stay tuned!